Måned: april 2015

..først over situasjonen, så over meg selv.

Jeg har som dere sikkert har lagt merke til tidenes ettervekst, og har ikke vært hos frisøren siden før jul. Hårtuppene mine er så slitte at jeg våkner med floker i håret hver morgen, og håret ser fett ut typ 5 timer etter at jeg har vasket det. Jeg gleder meg alltid til å gå til frisøren, men fordi det nå var ekstra nødvendig gledet jeg meg enda mer. Så da de i morges ringte fra frisørsalongen og sa at den fine frisøren min Neda (serr, hun er som en blanding av Nicky Minaj og Eva Longoria, på best mulig tenkelige måte!) var syk, ble jeg så sur at jeg nesten, bare nesten, tok det ut over kunden min. Så jeg surmulte for det lenge inni meg, helt til jeg sjekket Instagram og noen hadde lagt ut ett bilde av ett sultende barn som får vann av moren sin med teksten «tell me again how hard your life is?». Da følte jeg meg omtrent like kul som Bruce Ismay i det han innser at Titanic synker. ..vet forøvrig ikke hvor akkurat dét kom fra, men han var en egoistisk og lite kul tupe, og det var jeg også i dag.

Litt urovekkende er det jo at det skal ett bilde av en sultende unge i Afrika til for at jeg skal se the big picture liksom, men anyway, jeg har fått ny time på mandag og krisen er avblåst.

XOXO
Dramaqueen

Partypeople! Jeg tror jeg holder på å bli lat! I hvertfall har jeg vært det denne helgen. Jeg har knapt trent, ikke gidder jeg blogge, og i dag var jeg så lat da jeg kom ned fra bassenget at jeg gikk uten truse i flere timer etter at jeg hadde tatt av meg bikinien. Og altså, når det å ta på seg undertøy blir krevende liksom, da er man lat ass!

Men det er ganske godt også da, å virkelig ikke gjøre noen ting. Sove lenge, for så å forflytte seg til en solseng og fortsette å gjøre ingenting. Håper bare at jeg blir litt mer treningslysten neste uke enn jeg har vært denne uken, for jeg liker jo innerst inne å være litt mer aktiv enn jeg har vært i det siste. Skal prøve å få gjort treningen fra morgenen av, så blir sjangsen for at treningen uteblir iallefall mindre!

Håper dere har en fin helg, lat eller ei :-)

Snaiks!

Seriøst folkens.

Jeg er som dere forhåpentligvis vet ikke personen som teller kalorier eller sier nei takk til en sjokoladebit etter frokost, men de siste to ukene har det faktisk gått for langt! I går gled det ned intet mindre enn 240 gram Walters, og det hadde vært ok dersom det ikke var for at eksakt samme sak skjedde dagen før også! Walters Mandler fra Freia er farlige greier ass. Den komboen av søtt og salt gjør det vanskelig (les: umulig) for meg å stoppe, og jeg spiser til det er tomt. Faen ta deg Walter! Det værste (?) er at jeg ikke kjente ett snev av kvalme engang, og det er like før jeg tror det er noe galt med meg.

To dager med for mye sjokolade er jo ikke hele verden, pluss det har jo vært påske og alt det der. Det er bare at jeg har spist utelukkende snop, yoghurtnøtter, sjokolade og brødmat i snart to uker, og det merkes på både bukselinning og energinivå. Og da er det faktisk ikke morsomt lenger! Dessuten smakte jo sjokoladen mye bedre dag 1 en den gjorde i går liksom.

Eller nei, den smakte faktisk like jævla godt i går også, det bare hørtes mer fornuftig ut å si det motsatte.

Anyways, jeg skriver ikke dette for å lette på samvittigheten (jo, kanskje litt), men for å minne meg selv på at nok faktisk får være nok. Kroppen min går glipp av mange viktige næringsstoffer når jeg spiser meg mett på tomme kalorier fra sjokolade, og det er faktisk ikke greit.

Påsken er over folkens! Og takk og pris for det ;-)

XOXO,
Candy Queen

I dag fyller pappa 60 (!) år, og i den anledning leide vi en yatch og har kost oss på sjøen i flere timer. Det var sandstorm i Dubai i går så vi var litt smånervøse for hvordan dagen idag skulle bli, men med skyfri himmel fra morgen til kveld kan vi ikke klage på annet en muligens litt solbrent hud ;-)

Kvelden ble avsluttet med middag på The Meat Company på Madinat, og jeg hadde på forhånd fikset det slik at pappa skulle få kake og bursdagssang. Da de ansatte stillte opp med afrikanske trommer, klapping og sang fikk jeg seriøst hakeslipp. Pappa reiste seg nemlig og danset til rytmene og jeg trodde seriøst ikke mine egne øyne! Dere kjenner ikke pappa, men jeg kan love at det virkelig ikke er hverdagskost!

Du er ganske kul pappa! Kuleste 60-åringen jeg vet om faktisk ;-)

GRATULERER MED DAGEN!