Kategori: Life

Her om dagen var det 5 år siden jeg begynte denne bloggen, og jeg kjente at jeg burde ha gjort en slags throwback på hva som har skjedd siden da. Men det tok jeg meg altså ikke tid til. Jeg har sluttet helt å lese blogger selv, men de få gangene jeg er innom en tar jeg meg selv i å beundre hvor dedikerte og flinke alle andre bloggere er. Selv har jeg blitt en lat og selvopptatt blogger.

I gamledager hendte det i alle fall en sjelden gang at jeg kom med tips dere kunne ha nytte av, nå er det bare «meg, meg, meg», «se så flink jeg har vært til å trene i dag», «meg». Når noen kommer med tips eller ønsker om hva jeg skal skrive om svarer jeg som regel «I’ll see what I can do», og så blir det med det.

Jeg skriver en offentlig dagbok om livet mitt. Et liv som stort sett dreier seg om Kaia. Og henne vil jeg ikke skrive om. Oh, so little sense coming..

Likevel har jeg lesere, følgere, og folk som liker det jeg gjør. Og da får jeg nesten dårlig samvittighet for at jeg ikke gir mer tilbake. 

For livet mitt er faktisk helt annerledes på grunn av nettopp ingerindubai.com. Jeg tenker ikke bare på ting jeg har fått (#spons osv), men på alt jeg har fått opplevd og muligheter som har blitt presentert fordi jeg har sånne som dere i ryggen. Jeg lurer for eksempel på hvor mange som hadde blitt med på det der online treningsprogrammet vårt dersom jeg «bare» var en vanlig PT som hadde lyst til å trene folk over nett. Jeg tipper not so much.

Og det er jo bare helt sykt. Helt sykt gøy! Men det kanskje beste av alt; jeg har fått være meg selv hele tiden. Jeg har skrevet om det jeg liker og vist bilder av sånn jeg synes er fint, og dere har tilfeldigvis vært enige, eller i alle fall enige nok til å henge med videre.

Dette er ikke et «jeg skal bli bedre på å blogge»-innlegg. For det kan jeg ikke love at jeg skal bli. Jeg vil bare få frem at jeg er takknemlig for dere, og for at dere tar meg som jeg er. 

En får værra som en er da’n itte vart som en sku, osv ;-)

Snaiks!

Åh, det er så gøy å ha mamma på besøk! Jeg savner selvsagt Ian som fortsatt er i USA, men det er jo kanske koselig når bare oss jentene er alene også. Foruten litt jobb med online treningsprosjektet har jeg hatt helt fri, og vi har ikke hatt noen planer på agendaen. Foruten å oppgradere brunfargen litt da ;-)

Det skulle forøvrig vise seg å være vanskeligere enn vanlig, for det har vært både kaldt og skyete de siste dagene. På tirsdag prøvde vi oss på stranden og jeg måtte legge meg under håndkleet til slutt liksom! Jeg vet jeg ikke har lov til å klage egentlig, men la det bare vær sagt at vi har vært ekstra glade for strålende forhold både i går og i dag. 

Alle dyrene her skyldes forresten at det var marked på stranden i går, med en liten petting zoo og greier. Gjett om det var ei lita som var i ekstase eller?! ..mora var forsåvidt ikke vond å be hun heller ;-)

Snaiks partypeople! 

(les:) de siste dagene oppsummert. 

Mamma har som nevnt ankommet Dubai, og vi startet like gjerne turen hennes med en dag på spa. Hun fyller nemlig år i slutten av måneden og det ble en tidlig bursdagspresang. Vi var på nydelige Zabeel Saray Ottoman spa på palmen, og jeg må bare få si: herregud for et sted! Mamma har aldri vært på spa før, og det har forsåvidt knapt jeg heller, men her tror jeg vi la lista høyt ass!

Etter hver vår deilige 90-minutters massasje var vi i steamrom, snørom (!) og badstu, før vi avsluttet med kaffe og (medbrakt ;-P) sjokolade i slåbroken. Det var en herlig opplevelse, og jeg håper ikke det blir første og siste gang.

I dag har vi vært på IKEA av alle ting. På en fredag. Det er ikke sjakktrekk det, men når vi endelig fikk parkeringsplass gikk det mye bedre enn først antatt. Teppe til stua, gyngestol til Kaia, nytt sengetøy og ikke så mye som ett eneste stearinlys- en vellykket IKEA- tur med andre ord :-)

Nå ble jeg akutt trøtt, og klokka har visst passert midnatt, så jeg må sove.

Gudd nait folks!

I’m out.

Flere har spurt meg hvorfor jeg ikke viser Kaia på Snapchat lenger, og jeg må jo si jeg forstår de som spør. Hun var omtrent på hver eneste snap jeg la ut i flere måneder, og så plutselig sa det stopp. For ikke å snakke om det faktum at jeg gladelig legger opp bilder av henne på blogg og Instagram, men ingenting på snap. Hva er greia med det liksom?

Vel, det kan jeg forklare.

Helt siden Sara intervjuet meg til Ingefærpodcasten sin har jeg ikke snappet Kaia. Eller jo, jeg snappet henne visst litt på bursdagen hennes, men ellers: nåtting cåming. For da jeg pratet med Sara om det å vise frem barnet mitt så mye på sosiale medier, så kjente jeg at jeg skulle ønske jeg ikke gjorde det så ofte. Og da jeg innså det var valget enkelt. Jeg skylder jo absolutt ingen å vise henne fram, og når folk nå sier til meg at de savner Kaia-snappene vet jeg nesten ikke hva jeg skal si. Sorry? Nei, for det er ikke noe å beklage. Det er et meget bevisst valg. 

Jeg kan forstå om noen synes det er rart at jeg forsatt poster bilder av henne her og på Instagram da, dersom jeg egentlig ikke vil. Men jeg vil jo. Jeg hadde jo aldri postet bildene om ikke! Greia er bare at med snap blir det så mye mer, så mye oftere, og kanskje litt mindre gjennomtenkt publisering. Dessuten kommer personligheten hennes frem mye mer gjennom små, frekvente videosnutter enn gjennom f.eks ett bilde på Instagram her og der, og jeg har ikke lyst at folk jeg ikke kjenner skal få bli kjent med Kaia. Mange har sagt til meg når de har truffet henne for første gang at de føler de kjenner henne allerede, og da får jeg litt bismak i munnen. For nei, de kjenner henne jo egentlig ikke. Selvsagt mener ingen noe vondt når de sier sånn, men jeg ønsker likevel ikke at det skal være sånn. Så derfor blir det ikke mer Kaia på snap. Inntil hun får en egen Snapchat-konto vel og merke.

..tipper vi venter med det til hun blir 4 i alle fall.

Lol, kødda.

Men ja, nå vet i alle fall dere som lurer :-)

Ha en fin dag partypeople!
Snaiks!

Vi har en ny regel i hus. Dersom vi kjøper noe nytt, må vi kvitte oss med noe gammelt. Dvs hvis jeg kjøper et par med nye sko, må jeg gi vekk et gammelt par. Kjøper jeg en ny tights, må jeg kvitte meg med en av de jeg har fra før. Det samme gjelder om jeg får tilsendt såkalt #spons. 

Årsaken er enkel: vi har altfor mye greier og altfor lite plass! Da jeg gikk gjennom alle treningsklærne mine før jul for å legge på Tise var samtlige skuffer like fulle da jeg var ferdig. Det så ikke ut som at jeg hadde tatt bort noe enda jeg hadde samlet en hel søppelsekk. 

Så ja. Vi kan ikke la det fortsette sånn. Og faktisk så fikk det meg til å tenke litt annerledes da vi var innom Lulu Lemon sist helg. Med x-antall penger på et ambassadørkort er det jo lett å shoppe liksom, men jeg kom ikke på noen tightser jeg hadde lyst til å «ofre» for å kjøpe en ny, så da lot jeg være. Det er ikke like imponerende og miljøvennlig som de som kjører full shoppestopp, men det er et steg i riktig retning i alle fall.

Og forresten, jeg tok med søppelsekken med klær da vi var hjemme i julen med intensjoner om å legge opp og selge på Tise, men det tok jeg meg ikke tid til. Jeg er jo ikke den som sier nei til en #mirrorselfie liksom, men jeg ville bare ikke bruke juleferien til sånt. 4 tightser hadde jeg allerede bilde av, så jeg slengte opp de, og plutselig var de solgt. Det geniale var at jentene som kjøpte de kom innom og plukket ut flere ting de ville ha fra posene mine, så alt forsvant og jeg fikk noen ekstra kroner å betale studielånet for :-D #win

Bildene har absolutt ingenting med innlegget å gjøre, jeg bare syns de var fine :-D

Happy Saturday!

Snaiks!

..blir det plutselig veldig tomt i leiligheten. Kaia var jo helt forvirret da hun våknet i går og kompisen William ikke var å finne noen steder. Hun så til og med etter ham bak gardinene, og da smeltet i alle fall mitt hjerte litt.

Det har vært en koselig uke med besøk og liv i leiren. Selv om det har blitt litt uvanlig mye tid foran dataen for min del (#styrketreningmedingerindubai), har jeg virkelig kost meg med besøk. Leiligheten blir fortere skitten og rotete, det blir mer klesvask og oppvask, men jammen blir det mer moro også! Det er forskjell på å tolorere at noen bor hos en, og å like å ha de på besøk, og Jøran og Carina er virkelig gjester som jeg liker å ha boende. Og så slo tanken meg, at Carina og jeg egentlig kun kjenner hverandre fordi Jøran og Ian er kompiser, men bedre «bonusvenninne» skal man lete lenge etter! Gleder meg allerede til neste gang vi ses :-)

Men det blir ikke tomt i leiligheten lenge. Allerede neste uke kommer mamma på besøk, og det skal bli så godt. Hun skulle egentlig ha vært her før jul, men så ble hun syk og kunne ikke reise. Derfor er jeg så glad for at denne turen ble av. Spesielt fordi Ian snart reiser til USA for å skjære i lik (ja, du leste riktig), og da slipper jeg og Kaia å være alene hjemme. Girls night every night! Yeah :-D

God helg partypeople!

Snaiks :-)

I dagene fremover har vi besøk av Carina og Jøran, de som giftet seg i Danmark om noen husker, og deres lille William. Det er andre gang William er i Dubai, men sist han var her lå Kaia i magen min. Denne gangen derimot ble det knyttet vennskapsbånd fra første sekund. True story!

Vi voksne koser oss også. I går ble det dobbel-family-gymtime etter at solen hadde gått ned, og i dag har vi latet oss på stranden i flere timer. Når kidsa både leker bra sammen og tajmer sovingen kan man jo ikke annet enn å smile :-D 

Det var fantastisk å kjenne solstråler på kroppen igjen, men fy søren, mot ettermiddagen ble det faktisk så kjølig at jeg måtte ta på meg t-skjorte liksom! Jeg vet at jeg egentlig ikke har lov å si det til dere som har virkelige minusgrader, men jeg frøys! Så vi fikk varmen i oss igjen ved å ta litt husmorstrim på gymmen ved stranda- det funket utmerket!

Til helgen kommer mer info om «Styrketrening med Ingerindubai»- prosjektet vårt. Stat tuned :-D

Snaiks!

How about no.

Jeg har ikke ett eneste nyttårsforsett, og startet det nye året med treningsfri og pizza på døren. Det skyldtes jo strengt tatt at vi sov vekk halve dagen, og at kjøleskapet var tilnærmet tomt, men likevel. Jeg trives godt med både spise- og treningsvanene mine, så why fix it if it ain’t broken? 

Eller forresten, jeg tror faktisk jeg skal prøve på å lage mer mat i 2017. I hele 2016 laget jeg så få skikkelige middager at jeg sikkert kunne ramset opp de gangene det skjedde uten at dette blogginnlegget ble for langt, og det sier litt. 

Første steg i riktig retning blir i alle fall å fylle opp kjøleskapet.

Godt nyttår til deg og dine :-D