New Year, New You?

Altså, selv har jeg ingen andre store planer for året som står for døren enn å huske på å skrive 2016 istedet for 2015, ja, også å være mamma selvsagt, men i disse nyttårsforsetningsdager må jeg jo bruke anledningen til å reklamere litt for AFPT igjen. ..sånn i tilfelle du har lyst til å bli PT eller noe i løpet av 2016 liksom ;-)

Når jeg får mail med spørsmål om rabattkoden til AFPT sine kurser er det alltid hyggelig når vedkommende forteller litt om seg selv. Og flere ganger har jeg fått lest at planen ikke nødvendigvis er å jobbe som personlig trener eller kostholdsveileder, det er flere som ønsker å utdanne seg innen kosthold og trening først og fremst for sin egen del. Og det digger jeg så sinnsykt! Snakk om å invistere i seg selv da! Det er klart at å ha en PT handler om mer enn å bare ha en person med kunnskap, man får jo både motivasjon, kanskje ett ekstra dytt i baken og ikke minst noen å stå til ansvar for når man har en PT, men likevel. Tenk så digg å vite selv hva som er den beste måten å trene på dersom man vil stramme opp rumpa etter fødsel (lol, kanskje jeg har ett lite nyttårsforsett likevel), eller forebygge skader på, eller hvordan man skal trene for å bli flinkere i pullups, knebøy, eller livet generelt for den saks skyld.

Jeg kan bare snakke for meg, men jeg ville i alle fall ikke vært foruten den kunnskapen :-)

Screen Shot 2013-02-18 at 4.40.24 PM

Send meg en mail på inger@shpdubai.com om du ønsker å bli bedre kjent med AFPT i løpet av det nye året da! Neste PT-kurs starter 29. januar i Oslo- jeg bare nevner det liksom ;-)

Snaiks!

Tiden flyr i godt selskap

I dag er det to uker siden Kaia ble født, og jeg forstår virkelig ikke hvor tiden blir av! Vi gjør jo ikke annet om dagene enn å sove, spise, kose og gå tur, og likevel flyr tiden mer enn noen gang. Jeg kan ligge med henne på brystet og se og høre henne sove, og plutselig har det gått en time liksom.

På en måte skulle jeg ønske jeg kunne fryse tiden, men samtidig er jeg så spent på hva fremtiden bringer også. Vi har så mye å se frem til! Første smil (altså hun smiler jo ofte, men det er kanskje mer en refleksjon av hva som foregår i magen hennes enn noe annet), og å høre henne le for første gang. Altså jeg smelter bare tanken!



Det blir mye babysnakk på bloggen her nå, men jeg har faktisk ikke tenkt å hverken unnskylde for det eller gjøre så mye med saken. Livet mitt dreier seg jo omtrent kun om Kaia nå, og jeg kan nesten ikke huske hva jeg pleide å skrive her inne før hun kom liksom. Alt jeg gleder meg til når kvelden kommer er en ny dag med den lille bylten av kjærlighet. Heck, jeg nyter til og med nettene med den avbrutte søvnen også jeg!

Så ja, jeg må stikke. Jeg har mer nyting å gjøre :-)

Snaiks!

Forelsket

Siden jeg våknet onsdags morgen har jeg sovet ca 8 timer, så ettersom den nydelige jenta som ligger ved siden av meg sover søtt, burde vel jeg også sove. Men jeg klarer bare ikke la være å se på henne. Hun er så ubeskrivelig vakker.

Det er så mange følelser at jeg nesten blir helt matt. Tårene har trillet mer enn én gang i dag for å si det sånn! Jeg hadde jo så mye å vær takknemlig for før denne velsignelsen kom, og jeg forstår virkelig ikke at det skal være lov å være så lykkelig som jeg er nå.

Tusen hjertelig takk for alle lykkeønskninger. Jeg er mildt sagt overveldet over hvor snille folk kan være mot mennesker man ikke engang kjenner. Er det rart jeg griner?!

God natt fininger, jeg skal prøve å gjøre som datteren min og sove litt.

PS! Bare det å skrive «datteren min» satte i gang vannverket på denne nybakte moren, FYI.

I’m out!

Ord blir fattige

I går ble jeg og Ian foreldre til en perfekt liten jente. Ord kan ikke beskrive hvor lykkelig jeg er, hvert sekund sammen med den lille bunten av kjærlighet er som verdens beste gave. Gleder meg til å fortelle dere alt, men akkurat nå vil jeg bare nyte ♥

Takk kjære Gud i himmelen for vårt lille mirakel. 
#blessed #sånnheltpåskikkelig

People are awesome!

I natt kom mamma til Dubai! Hun skal være her til nyttår og hjelpe til med lille bebis og greier, og så er det jo ekstra gøy at vi får noen dager sammen før lille kommer, bare vi to liksom. Til jul kommer pappa, storebror og svigermor også, så dette blir bra :-)

Besøk fra Norge betyr norsk mat i kjøleskapet, og dermed nybakte rundstykker til frokost. Allerede der var dagen komplett for min del, hehe. For å få resten av dagen til å gå (samt kanskje få litt fortgang på greier..?) bestemte vi oss for å dra inn til Mall of the Emirates, og derfra kom vi akkurat, x-antall timer senere. Jeg vet faktisk ikke hvor lenge vi ble, men det føles ut som at klokken er to på natten nå selv om den egentlig «bare» er halv 12. Det ble ikke særlig mye shopping på oss heller egentlig, men vi koste oss likevel.

Mamma har alltid hatt lyst til å dra på hagesenteret som finnes her, så før vi dro på mallen gikk vi innom der. Med en gang vi kom inn døren var det en eldre mann som sa hei, og spurte om jeg skulle få beibi til jul. Jeg svarte at termindato er i morgen, så jeg håpte på action litt før. «Then we have to make sure you leave here with some flowers» sa han, «this is a big occation». Jeg og mamma forstod vel egentlig ikke helt hva han mente, men smilte fint likevel. Så, riktig nok da vi hadde kikket klart kom mannen bak blomsterdisken over med en nydelig bukett til meg. Sånn versegod liksom. Jeg ble jo helt paff og visste jo knapt hvordan jeg skulle reagere, men at folk er kule, og at jeg er en meget heldig jente, dét er det ingen tvil om :-D

 

Nå skal jeg krype opp i sengen til Ian, han har allerede vært i drømmeland lenge han. Håper så sinnsykt jeg kan vekke ham i natt og fortelle at det er greier på gang, men det ser ut som jeg bare må smøre meg med deb der berømte tålmodigheten ;-)

Snaiks!

Treningsdrømmer og AFPT-reklame

Jeg kom meg omsider ut på gåtur i går, og med tidenes treningsverk pluss en gigantisk mage som gjorde meg tissetrengt var det mer vagging enn powerwalk for å si det sånn. Men det hjalp nok å løsne opp litt, for i dag føles kroppen mye mer normal og jeg kan nesten skimte en treningsøkt i horisonten ;-)

Selv med en treningsverk av en annen verden gikk jeg der og tenkte på alt jeg gleder meg til å trene når ikke lenger må ta hensyn til bekkenbunnsplager og lille i magen. Jeg savner å løpe mer enn noen gang nå som temperaturen har droppet drastisk i Dubai, men det er også svært spesifikke styrkeøvelser som står høyt på ønskelisten.

Jeg har jo kunnet gjøre knebøy (takk og pris!), men denne øvelsen kjenner jeg mest i fremside lår, og jeg savner å gjøre øvelser som svir i rumpe og hamstrings. Faktisk så mye at jeg er misunnelig på kundene mine når de får gjøre bulgarske utfall for eksempel- true story! Hofteløft er den andre øvelsen jeg ser fram i mot å kunne gjøre igjen, og jeg «planlegger» å kjøre kun bulgaske splitt, hofteløft og løping etter graviditeten ;-) Lol, kjenner jeg meg selv rett ender jeg nok opp med å gjøre knebøy også, men tunge 5’ere og 3’ere, ikke noe mer 10 x 10!

Dersom du har lyst til å lære om hvordan man best trener musklene på baksiden (les: rygg, rumpe og bakside lår) arrangerer AFPT en fagsamling innen emnet nå til helgen. De har forsatt noen få plasser igjen, så dersom du befinner deg i Oslo-området og ikke har noe annet å gjøre på lørdag er det bare å melde seg på! Fagsamlingen er ikke bare for personlige trenere, hvem som helst kan delta. Les her for mer informasjon :-)

Og mens jeg reklamerer litt for AFPT må jeg jo minne om at jeg forsatt får lov til å gi rabattkoder til studiene deres for de som er interessert (koden gjelder ikke på fagsamlingen derimot). Jeg fikk senest i dag mail fra en jente som hadde bestemt seg for å ta PT-utdannelsen, og det er så hyggelig å kunne sende et «lykke til og kos deg med utdannelsen» fordi jeg er så sikker på at det er et valg man ikke angrer på. Send meg en mail på inger@shpdubai.com dersom du er keen!

Nå burde jeg vel strengt tatt slengt opp et bilde der jeg gjorde hofteløft eller bulgarske splitt for å liksom illustrere øvelsene jeg savner, men jeg eier ingen skam og legger heller opp en shameless bumpfie av rumpa mi da den var fit og fast. #sorrynotsorry osv ;-)

111IMG_3942 (1)

Latterlig

Det var ikke akkurat mye å rapportere om på treningsfronten fra sist uke. Foruten to gåturer var lørdagens styrketreningsøkt den eneste treningen jeg gjorde. Men FY F**N som den satte spor! Jeg er faktisk i sjokk. Selvsagt bør det kjennes litt når man går mer enn 5 dager uten å trene styrke, men seriøst, dette hadde jeg ikke forventet. Særlig ikke siden jeg har gjort samme økt så mange ganger de siste månedene at jeg for lengst har mistet tellingen. Samme opplegg, samme repetisjonsantall, samme antall sett og samme vekter. Likevel kjentes det som at lårene mine var blitt overkjørt av en minitraktor da jeg våknet i går, og det har ikke akkurat blitt bedre til i dag.

La oss bare si at turene på toalettet i natt ble utført med mye stønning, akking og veeing!

Har for øvrig ikke så mye mer informativt å komme med for tiden kjenner jeg, men føler likevel jeg må titte innom her for å gi et lite vink slik at dere ikke tror jeg ligger på føden eller noe sånt ;-)

IMG_3840 (1)

Det blir nok mest sannsynlig treningsfri i dag også, så sant jeg ikke kommer meg ut på en gåtur for å løsne opp litt. Og så håper jeg det blir kino og Hunger Games i kveld. Det er jo mye mulig kinoturer blir nedprioritert de kommende månedene liksom ;-)

Snaiks!

Jeg lever!

Natten og dagen i går vil jeg helst ha i glemmeboken så fort som mulig. Selv om jeg håper at lille bebis kommer før termin (jeg vet at det ikke er smart å håpe på det altså, men jeg kan jo ikke la være), så er jeg veldig takknemlig for at h*n ikke valgte å komme ut i går ass. Hver gang jeg la meg ned for å hvile var det som om den ene klaffen i spiserøret hadde sluttet å funke, og jeg våknet i hosteanfall av å nærmest kveles av mitt eget mageinnhold. ..og det var ikke mye igjen i den magen for å si det sånn! I underkant av 20 ritz-kjeks for en 79-kilos gravid kvinne er ikke særlig til dagsinntak liksom.

Nesten 12 timer søvn i natt hjalp virkelig, men jeg er forsatt svimmel og svak, så jeg håper det ikke er noe hast for lille bebis å komme ut i dag heller. Eller jo, faktisk så kan h*n komme akkurat når h*n vil, jeg gleder meg så at det gjør vondt! Nå har jeg i alle fall fått i meg mat og væske slik at jeg er litt mer fit for fight ;-)

  
 
13 dager til termin jo! The countdown er så sinnsykt on :-D

Ha en fin torsdag! Snaiks