Det er veldig gøy å bo i Dubai. Jeg liker jobben min, jeg elsker klimaet her, og jeg har truffet kjempemange snille folk som gjør det lett å trives.

Ikke minst, jeg bor sammen med en mann som er snill og tålmodig, og som jeg elsker høyere enn små apekatter, kalorifrie Cinnabons, fred på jord og u name it til sammen.

Likevel er det jo visse dager der det ikke er like kult å bo i det som til tider kan føles ut som en annen verden. Som når jeg skyper med mamma og pappa og hører at det knitrer i vedovnen, eller når mamma har lagt kjøttkaker, ertestuing og brun saus til middag, eller når jeg har lyst til å gi pappa en klem fordi det er farsdag (eller hvilken som helst annen dag!). Da er plutselig Dubai litt for langt borte.

Da jeg bodde i Stockholm ble til og med en flytur på 70 minutt for langt da verdens mest gollete mormor gikk fra oss. Og jeg fikk nylig kjenne virkelig hvor vondt det kan være å bo borte fra dem man er glad i da min kjære onkel tapte kampen mot kreften. Jeg ville hjem for å trøste og å være sammen med mamma som hadde mistet broren sin, gi en god klem til tanten min som hadde mistet mammen sin og søskenbarnene mine som hadde mistet faren sin.

Da var Dubai litt for langt borte.

Tone og Arve, mine tanker går til dere idag..

Og til pappa: gratulerer med farsdagen!

…Ja, du var en ganske handsome guy i brylluppet ;-)

‘Nuff said.

PS! Den nye Bond-filmen er kul og mørk sjokolade med sea salt smaker godt!