Forrige uke startet vi fase 2 av vårt online treningsprogram, men jeg fikk som nevnt kun kjørt to styrkeøkter og dermed ikke testet dag 3 og dag 4. Denne uken har jeg derimot får gjort alle 4 øktene, og jeg kjenner jeg er stolt over at jeg fikk kabalen til å gå opp.

Joda, jeg har det flott som kan ta med meg Kaia på gymmet for å trene, men vi har jo, tro det eller ei ( ;-P ), andre kunder som trener, og det er ikke like kult å ha Kaia herjende rundt i gymmet når det er andre til stede. Midt på dagen er det ofte ledig, men da sover Kaia, og hun sover best i sengen (eller på stranden). Så ja, jeg er fornøyd med ukas innsats på treningsfronten og håper på samme suksess neste uke. 

Men jeg kom til å tenke på en ting under økten i dag. En del av dagens program var å kjøre knebøy på tid. Dvs 60 sekunder på, og kun 60 sekund hvile mellom settene. Altså vi snakker PUMP med stor P, og syre og vondt og pain all over. Så det er mulig jeg klagde litt underveis (jeg gjorde det altså), men kjente meg likevel så tilfreds og glad da jeg var ferdig med det femte settet. Og takknemlig. Takknemlig for at jeg både kan, og har lyst til å trene. Jeg vet jeg har sagt det før, men den treningsgleden der skulle jeg ønske jeg kunne samlet på en flaske og gitt (eller eventuelt solgt, hadde blitt steinrik jo!) til de som synes trening er ett ork. 

 

Nå er det natta her i heimen!

Snaiks :-)

Yep. That’s me! Og hva skjedde der liksom? Før var jo jeg en sånn som anså alt over 10 repetisjoner for cardio, og kjørte omtrent utelukkende 5 x 5 i knebøy eller mark, og opp til 10 (!) sett med tunge pullups. Nå er 20 reps omtrent standard, og før jeg begynte å følge vårt eget online treningsprogram gjorde jeg nesten aldri færre enn 10 repetisjoner av noe. Så ja, what happened?

Først ble jeg gravid. Da endret jeg naturlig nok litt på hvordan jeg trente. Som jeg skrev i dette innlegget om graviditet og trening, så er det veldig individuelt hva som funker og ikke i en graviditet, men noen retningslinjer bør man likevel forholde seg til. En av de er å ikke trene med for høy intensitet, dvs bli for sliten. Og for meg handlet det da om å ikke tyne seg opp mot maks belastning i hva jeg kunne løfte og ikke. Så jeg senket belastningen, og økte heller litt på repetisjonsantallet.

Etter fødselen var det heller ikke aktuelt å legge på mye belastning. Jeg følte meg svak, og usikker på hvordan kroppen funket uten en stor kul på magen. Selvsagt tok jeg hensyn til dette og jobbet meg gradvis oppover, men hva med nå da? Det er jo over ett år siden jeg fødte, og man skulle tro kroppen var klar for å kjenne på litt tyngre belastning igjen, noe jeg forsåvidt også tror at den er. Likevel driver jeg og herjer med 20 repetisjoner i knebøy- og værst av alt, jeg liker det.

Greia er at med Kaia i gymmet er jeg nødt til å vite at jeg klarer å handtere belastningen jeg holder på med. Jeg kan ikke sette meg ned i en knebøy uten å vite at jeg relativt lett klarer å reise meg opp igjen, for alternativet er jo at jeg må droppe vekten, og det går jo ikke dersom hun plutselig står bak meg liksom. Så med mindre belastning øker jeg repetisjonsantallet, og dermed er jeg blitt highrep queen (som en Instagramfølger så fint påpekte). Det er ikke noe i veien med det forsåvidt, men jeg liker egentlig å kjøre tyngre og færre reps, så hadde jeg kunnet bestemme ville jeg nok heller gjort det.

En annen forskjell med treningen før og nå er at jeg alltid kjører fullkropp. Det er av den enkle grunn at jeg ikke vet hvor mange styrkeøkter jeg får hver uke, så derfor kan jeg ikke utelukke halve kroppen i tilfelle jeg plutselig ikke får trent den andre halvdelen den uka. Pluss, så har jeg alltid vært litt sånn typ «if I didn’t train legs, did I train at all?» ;-)

En ting er i alle fall sikkert; det finnes mange veier til Rom i denne styrketreningsverdenen. Det er sikkert mange andre måter jeg kunne ha trent på som var mye mer effektive for f.eks styrkeøkning og prestasjon, men det er ikke alltid det som er målet. Så lenge man har det gøy på trening tenker jeg det meste må være lov ;-)

Ha en strålendes helg fininger!

Snaiks :-D

In the words of Jenny Skavlan herself fikk jeg totalt overtenning på intervalløkten min nå i kveld. Delvis fordi jeg hadde tenkt å droppe hele greia, men gjennomførte likevel, og det er jo ofte de øktene du ikke hadde trodd ble noe av som føles best. Og delvis fordi jeg trøkket i meg 7 dadler rett før jeg satte i gang. Det er sånn ca 100 gram sukker det, så det er jo kanskje ikke rart at det fikk fart på sakene!

Det var i alle fall så digg å løpe at jeg glemte både tid og sted. Plutselig hadde jeg gjort 15 intervaller (kjører nesten uten unntak alltid 30 sekunder på, og 30 sek av) uten å tenke over det. Jeg driver jo og styrer med både Snapchat og Spotify i pausene da, og det gjør også sitt til at tiden flyr av sted. 

Jeg fikk et lite sug i magen da jeg fikk for meg at mamma ventet nede i leiligheten, før jeg kom på at de har reist, men ellers var det bare godfølelse fra start til slutt. Ja takk til flere sånne økter ass :-D

Snaiks! 

Jeg har trent med Adele i dag også jeg, og i dag var det styrketrening som stod på menyen. Det trengtes virkelig etter kun to styrkeøkter sist uke, og jeg ba Adele legge opp en økt for rumpe. Det kule var jo at øvelsesutvalget hennes var prikk likt det jeg hadde valgt selv for rumpetrening, dog med litt anderledes reps og sett. Great minds osv ;-P

Én ting hun gjorde ulikt det jeg pleier var å stå ganske bredt med beina under hofteløft. Faktisk så er den varianten en del av den nye fasen i «Styrketrening med Inger in Dubai», og jeg fant fort ut at den tok litt mer i rumpa enn med «vanlig» beinstilling. Try it!

Økten vår, i ekte keep-it-simple-stupus så ut som følger:

A1) 3 x 12 knebøy @ 70-80kg
B1) 3 x 12+12 bulgarske splitt @ 50kg
C1) 5 x 20 hipthrust @ 80kg
Den kjennes allerede i lår og rumpe, så jeg er spent på hva morgendagen bringer :-)

Gudd nait :-)