3 glass vin i går, i seng etter midnatt (hvilket ALDRI skjer lenger), og ca 5 timer søvn er ikke akkurat beste oppladningen for en løpetur first thing in the morning, men det er ikke hver dag jeg har mulighet til å starte dagen slik, så da fikk det bare gå.
Det var tungt å løpe, men jeg tillot helt enkelt ikke meg selv å klage. I stedet prøvde jeg å tenke på hvor heldig jeg var som for n-te gangen i det siste fikk lov til å løpe akkurat hvor, og så langt jeg ville. Det var noen som sa til meg at jeg får det til å se så lett ut, og det er det absolutt ikke, men det er så sinnsykt mye hjelp i å ha den innstillingen om at løping sånn helt alene er en luksus, og ingen tvang. Jeg tviler på at jeg hadde kommet meg ut i morges dersom jeg visste at jeg hadde sjangs til å gjøre det i morgen eller dagen etterpå liksom.
Så det ble ca 10 kilometer igjen da, og jeg trenger vel ikke poengtere at jeg ikke akkurat angret da jeg var ferdig ;-)
Jeg sier ca 10km, for de siste gangene jeg har målt løperunden min har klokka fortalt 10,5km, 10,3km, og 9,7km. Jeg bruker appen Nike Run Club og har 3Gen på, men vet ikke helt hvor pålitelig den er ass. Same same egentlig, for i dag kom jeg meg rundt på 53 minutt, og jeg vet fra gammelt av at alt under 55 minutter på den runden er dritbra for undertegnede!
Dagen har fortsatt like bra som den startet, for jeg ligger i skrivende stund på en solseng på Palmen med en stor og liten sovende elsk ved siden av meg.
Jeg savner mamma og pappa ennå, men vi har det godt likevel :-)
Laters!
ingerindubai.com 