Eller du må gjerne gjøre akkurat som meg om du vil, hallo, det er et fritt land. Men vit at det ikke er min intensjon at du skal kopiere måten jeg trener på. Ikke om du er gravid, og ikke ellers heller for den saks skyld.

Når man har mange følgere på sosial media er det klart at man har et visst ansvar, og man bør kanskje tenke seg om en ekstra gang før man viser eller skriver visse ting. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke alltid er så flink til å ta hensyn til dette ansvaret, og ofte, særlig nå som jeg er høygravid, kjenner jeg at det er litt gøy å vise hva jeg får til uten å tenke på at det kan «skremme» eller mislede andre. Det er gøy å legge opp en video av pullupsene jeg forsatt klarer, eller å skrive at jeg forsatt gjør knebøy med 70kg på ryggen, og det gir meg faktisk noe å få respons i kategorien «wow»og «så flink du er». Kall meg gjerne overfladisk, men sorry, det er sannheten. Jeg tror at de fleste er enig i at det kjennes ganske bra å få skryt for noe man selv er stolt av.

Ian har faktisk vært litt på meg i det siste om å skrive ett innlegg der jeg tydeliggjør at jeg ikke mener at alle gravide skal trene som jeg gjør. Selv har jeg tenkt at de som følger meg «kjenner» meg, og har vel følt at det ikke har vært nødvendig å forsvare måten jeg trener på. Men med over 3000 nye followers på Instagram i løpet av en uke (seriøst, hva skjedde der?!), har det blitt flere spørsmålstegn ved om det jeg gjør er bra for babyen i magen, og i går fikk jeg også en kommentar om at jeg ikke var et bra forbilde for gravide ettersom jeg trente for hardt, så jeg tenkte det ikke skader å i alle fall forklare litt hvordan jeg tenker.

Det har aldri vært mitt mål å være det beste forbildet for noen, verken nå som jeg er gravid eller før, men den responsen jeg daglig får forteller meg at det jeg gjør i alle fall fungerer som inspirasjon for noen. Her om dagen fikk jeg for eksempel tilbakemelding fra en gravid som følte hun selv hadde vært flinkere til å være gravid etter å ha følgt meg gjennom min graviditet. Altså, jeg tror ikke jeg selv en gang fatter hvor kult det faktisk er å få sånn respons. Vi kan trygt si at kommentaren gjorde meg glad.

Jeg forstår jo at enkelte kan heve på øyenbrynene når de ser hvordan jeg trener, men jeg håper og tror virkelig at de aller, aller fleste kjenner sin egen kropp og begrensninger vel nok til å vite at man ikke bare kan kopiere blindt av alt man kommer over på sosial media. Gravid eller ei liksom. Det er jo sånn med absolutt alt, gravidtrening, vanlig trening, kosthold, at det som funker for én person nødvendigvis ikke funker for en annen. Klarer man å lytte til kroppen er den meget flink til å fortelle hva som er greit og ikke, dét har i alle fall jeg lært meg de siste månedene av livet mitt!

 
Så ja, da vet dere det ;-)

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å gjøre en så veldig big deal ut av det hele, men jeg fikk så bra respons da jeg delte litt av disse tankene på Instagram og Facebook, at jeg tenkte jeg fikk nevne det her også. Og som «vanlig» når jeg ytrer at noen har sagt noe mindre fint til meg får jeg jo så mange støttende meldingener i retur at jeg blir helt satt ut. Ja, noen mennesker på sosial media er rare, men fy søren så mange fine folk det finnes også! Jeg er virkelig heldig som absolutt får mest feedback fra sistnevnte. Der er dere inkludert, så tusen, tusen takk for det :-)

Og i samme sleng må jeg jo minne om dette innlegget hvor jeg skriver om graviditet og trening. Det er jammen ikke noe enkelt tema ettersom det virkelig varierer fra person til person og utgangspunkt og det hele, men lytter man til sin egen kropp kommer man langt. Tenker jeg i alle fall ;-)

Ha en fin fredda, og gooood helg!

Det ble ikke rier og fødsel av treningsøkten i går, så i dag fant jeg ut at jeg skulle teste noe jeg virkelig aldri gjør, nemlig svømming.

Etter to timer på solsengen (på en torsdag?! Sa noen maternity leave?) hoppet jeg altså ut i bassenget. Vi har bodd i dette bygget i mer enn 3 år, og det har jo blitt ett par timer ved bassenget, men i dag var jeg i bassenget for sikkert andre gang ever. Seriøst. Jeg er ingen fan av klorvann, det er vel den beste grunnen jeg kan gi til akkurat det.

Så, i 20 minutt svømte jeg rundt og rundt i håp om at det skulle lokke ut lille bebis. Det ble jo ikke akkurat umiddelbar suksess, men det var verdt et forsøk. Og selv om jeg ikke akkurat svømte fort (jeg måtte jo ha hodet over vannet for å slippe unna hårvask) kan gelearmene jeg har nå tale for at det i alle fall har gitt en liten treningseffekt. #babybumpcardio FTW :-D

 
Nå må jeg komme meg opp av godstolen for å gjøre meg klar til middagsbesøk hos gode venner.

Snaiks!