Dere kjenner vel alle til det berømte «vinduet» man har etter trening der man helst skal fylle på med mat så fort som mulig etter endt trening for å ikke havne i katabol tilstand og alt det der. Vel, jeg har det vi kan kalle bloggevindu. Jeg blir nemlig alltid så kreativ når jeg trener, og tenker ut opp og ned i mente av ting jeg kan skrive om, og historier jeg har lyst til å fortelle dere. Så det jeg skriver nå er i min post-training bloggerus og kommer derfor rett fra levra (dere skal ikke se bort i fra at det sniker seg inn ett par skrivefeil her og der også, fingrene går nemlig nesten i kryss over tastaturet etter én-to-tre-fire for mange kopper kaffe idag..).
Jeg har da altså nettopp hatt meg en liten økt på slutten av en lang arbeidsdag (for den som er intressert kjørte jeg denne økten, sånn FYI), mens Ian gjør seg ferdig med sine to siste kunder for dagen. Disse to kundene kom samtidig, to eldre herrer (en litt yngre enn den andre, men begge godt voksne) som har vært inne til naprapatbehandling flere ganger hos oss. Den yngre av dem har jeg møtt ved flere anledninger og praten går derfor lett. Da jeg begynte treningsøkten var kameraten hans inne til behandling hos Ian, og den yngre satt derfor i gymmet og pratet med meg mens jeg slet meg gjennom tunge markløft, push press og knebøy. Han var svært imponert over antall kilo jeg håndterte og jeg skal ærlig innrømme at jeg ble litt kry midt i alt strevet.
Midt i andre runde ble den eldre av herrene ferdig med sin behandling og de to byttet plass på en måte. Den eldre hadde fått noen rehab-øvelser av Ian som han gjorde i gymmet mens jeg gjorde meg ferdig med mitt. Han fikk jo med seg hva jeg drev med han også, men hadde en litt annen måte å tolke det på, om man kan si det på den måten. Han lurte på hvorfor jeg trente som en mann, og syntes at kvinner burde gjøre mer løping og dans istedet. Slik som jeg trente nå ville jo pumpe opp musklene mine, og muskler skulle kvinner i hans øyne ikke ha.
Og jeg veeeeeeeet jo at han ikke har rett i det han sier, men HVORFOR er det så mye lettere å ta til seg negativ kritikk enn positiv?! Dere overøser meg jo daglig (!!!) med fine ord og lykkeønskninger, så hvorfor skal jeg henge meg opp i de svært få negative kommentarene jeg får?! Jeg mener, det var jo ikke sikkert at han mente det som kritikk om min kropp egentlig, han hadde jo bare ett feil inntrykk av hvordan menn og kvinner bør trene.
Søren ass, jeg vet ikke hva som irriterer meg mest, at noen fortsatt tror at jenter bør trene på andre måter enn gutter, eller at jeg gidder å bry meg. Jeg liker jo stort sett kroppen min som den er, men likevel tar jeg meg jo av og til i å tenke at jeg har for brede skuldre eller store lår. Samtidig er jeg jo enig med meg selv i at kroppen min ser mye bedre ut etter at jeg begynte med styrketrening, enn den gjorde da jeg kun sverget til løpetrening.
Jeje.. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette skravleriet egentlig, og nå begynner post-training bloggerusen å legge seg. Ian er ferdig med kundene og vi er begge klare for å dra hjem på tacotorsdag, så jeg runder av her ;-)
Og så slenger jeg passende nok opp bilde av meg og boken som er skrevet utelukkende for jenter! Hahaha.. Bare så det er sagt, Martin og Benjamin er ikke blant de som mener at jenter må trene annerledes enn gutter, en rosa bok med tittelen «Styrketrening for Jenter» er nok bare hakket mer fengende enn alternativet, og jeg kunne bare ikke dy meg ;-)
Håper dere har en strålende torsdag fininger,
snaiks :-)
ingerindubai.com 