Kategori: Life

Å herregud. Søvn ass. I natt fikk jeg sove en hel natt uten å våkne, noe jeg som nevnt ikke har gjort siden før Kaia kom. GJETT om det var godt da eller?! Kaia sov nemlig med mamma og pappa i natt, og jeg fikk sove uforstyrret, helt alene. Herregud så fantastisk! Da jeg la meg i går vurderte jeg faktisk å stappe i ørepropper, i tilfelle jeg skulle bli vekket av en katt eller en fugl eller noe annet sånt random som hadde fått meg til å klikke i vinkel (det hadde jo vært så typisk!), men det gikk helt fint. Jeg måtte ikke på do for å tisse en gang.

Etter nesten 10 (!) timer søvn fikk jeg kaffe på sengen etterfølgt av bacon og pannekaker til frokost, og da solen bestemte seg for å titte frem rant det nesten over ass! En joggetur i finværet til lunsj gjorde ikke akkurat ting verre, og for å toppe alt fikk jeg jammen kjøpt meg ett par nye sko også.

At jeg brukte en time på å legge Kaia i kveld er bare smådetaljer. Så takk mandag, du har vært fin!

Snaiks!

Altså, jeg kunne jo ramset opp mye mer enn bare to ting som jeg er glad og takknemlig for (les: Kaia, Ian, mamma, pappa, en frisk kropp og alt det der), men sånn her på sengekanten rett før jeg skal sove var det visst ikke det som var hovedfokus. I dag på trening gjorde jeg nemlig de styggeste frontbøyene jeg har sett på lenge, og jeg tok meg selv i å tenke at jeg er glad jeg til vanlig trener i et privat treningsstudio sånn at folk ikke kan se meg. …sier hun som filmer seg selv trene og viser det frem for nesten 140 tusen folk hun ikke kjenner på Instagram. Åh, lol ass, the logic is strong with this one. 

Det er ikke det at jeg tror folk ser på meg når jeg trener, det er bare det at jeg faktisk tror folk ser på meg når jeg trener! For vi gjør jo det. Alle gjør det. Som politisk korrekt PT burde jeg nok si det man alltid skal si om at «alle har nok med å tenke på seg selv, ingen legger merke til deg» osv, men jeg kjøper ikke den. Jeg tror at de fleste glor litt på personen i squat-racken ved siden av, jeg kan i alle fall innrømme at jeg gjør det. 

Så ja, jeg følte meg ikke akkurat høy i hatten da jeg sto omringet av spreke, unge menn (les: gutter) og gjorde 1 & ½ rep frontbøy med krum rygg og en frontrack du kunne fått kjøpt billig av meg. For ikke å nevne hvor fin man er i trynet når man gjør frontbøy. Det minner jo ikke om ansiktet til noen som er forstoppet på andre uka i det hele tatt..

Jeg tok selvsagt ikke noen bilder av de fæle frontbøyene, så slenger opp ett litt mer koselig av oss fra økten på Crossfit Centrum på torsdag.

Den andre tingen jeg er glad for er forøvrig at det ikke finnes bra smågodt eller yoghurtnøtter i Dubai. I dag har jeg sikkert spist 2kg sukker liksom. I alle fall 1kg! Så om jeg hadde hatt tilgang til denslags hver dag hadde jeg fått hull i tennene og det som verre er.

Always look at the bright side, osv :-P

Uansett, nå er tennene pusset (ekstra grundig!) og øyelokkene er tunge.

God natt! :-*

Det er visst i dag. Det sa i alle fall Instagram. Jeg har hatt treningsfri jeg da. Foruten de 14 minuttene det tok å gå fra byen og hjem etter at jeg hadde fått nye bryn og fjerna barten da. 

Men, å være hjemme er luksus med tanke på tilgang til både barnevakt og treningssenter (les: Spinneriet OG Puls, og til og med Crossfit Centrum om vi er hos svigermor), så trenings har det blitt. Bare ikke i dag ;-)

I går hadde jeg med meg søskenbarnet mitt Ine Marie på en økt. Dagen før det var jeg og Ian på treningsdate.

I morgen gleder jeg meg til å få rørt på skrotten igjen, og carbloader med et glass rødt as we speak. Ah, ferie ass :-D

Snaiks!

I 5-draget i morges dro vi fra leiligheten, og litt over 18 timer senere kunne jeg legge meg på sofaen hos mamma og pappa med et beger yoghurtnøtter. Det tar tid å reise hjem, men turen i dag har gått over all forventning. Kaia har oppført seg eksemplarisk og jeg så Linnea Myhre på Gardermoen og fikk ta henne på låret (vel, jeg fikk strengt tatt ikke lov, jeg bare gikk bort og tok på henne jeg), så da gjør det ingenting at jeg er stuptrøtt nå. Men trøtt er jeg altså, så nå tar jeg kveld!

Snaiks!

Gudd nait :-)

Du vet det blir en bra dag når den starter 07.15. Du vet også at du er småbarnsmamma når det faktum at du får sove til mer enn sju føles ut som at du får sove lenge. Lol ass. Da Kaia var bitteliten husker jeg at jeg leste et sted at noen barn ikke sover rundt før de er over 2 år, og jeg tenkte shit, det er lenge å vente på en natt med ubrutt søvn! Vel, vi venter ennå!

Men i dag gjorde det absolutt ingenting at jeg ikke har hatt en eneste natt med sammenhengende søvn siden før hun ble født, og det faktum at hun kommer over i vår seng hver eneste natt er faktisk ganske godt. Jeg forstår jo at det ikke akkurat hjelper mtp ønsket om at hun skal sove rundt, men hun har ikke eget rom og jeg forstår faktisk at hun vil over i vår seng når hun ser oss om natten. Dessuten, se hva jeg våkner opp til da!

En fin start på en fin dag med andre ord. Resten av dagen har jeg og Kaia vært på stranden, og det var ekstra digg i dag. Delvis fordi de siste dagene har vært litt mas med oppstart av online treningsprogrammet og et betalingssystem som ikke ville samarbeide (sponser derfor en gjeng folk med gratis treningsprogram for øyeblikket vi ;-P), og delvis fordi det blir siste gang på en stund. I morgen reiser vi nemlig hjem til Norge, og jeg gleder meg så!

Nå må vi bare komme oss hjem så jeg får pakket. Jeg hater å pakke så utsetter det lengst mulig sånn at det blir dritstress i tillegg. Smart.

Anyway, må få Kaia opp fra bassenget nå,

snaiks :-)

Fra hoppende av glede på en strand i strålende sol etter endt treningsøkt, til snørr og tårer etter å ha sagt hadet til mamma og pappa som reiste hjem i natt. Der har dere meg i går.

Sol og strand er uten tvil noe av det beste med Dubai (og i motsetning til hva noen tror går jeg aldri lei), men det at ikke alle jeg er glad i også bor her er virkelig det værste. Det gjør like vondt hver gang de drar.

Som alltid prøver jeg tenke på hvor heldig jeg er som har foreldre som både kan og vil besøke oss så ofte, men det er bare ikke like lett når man ser sin egen mamma og pappa felle tårer fordi de skal reise fra sitt eneste barnebarn.

Det var så tomt i leiligheten i morges at jeg og Kaia gikk ut i parken allerede i 7-draget. En stor kaffe og varmen fra sola hjalp på humøret, så nå er jeg ikke like trist lenger. Men kom mai du skjønne milde sier jeg bare, for da skal vi hjem til Norge! 

I’m out,
snaiks!

I dag er det 5 år siden vi åpnet dørene på SHP. Ian skrev en kort, to the point point tekst på Instagram og Facebook der han takket alle kunder og alle som er eller har vært innom SHP-teamet i løpet av disse årene, og jeg begynte å grine. Så jeg vil takke Ian, ikke for at han fikk meg til å ta til tårene, men fordi det uten ham ikke hadde vært noe SHP å feire. Jeg er selvsagt også veldig takknemlig for alle som er og har vært en del av teamet, men jeg er først og fremst glad, og så sinnsykt stolt over den mannen og ballene hans :-D 

Gratulerer Ian, og takk for at du har skapt en hverdag for oss der vi kan spise lunch sammen hver dag, og jeg selv kan få bestemme når mammapermisjonen er over. Aj elsk ju!

Here’s to another 5 years :-D