Lulu Lemon

Jeg og Ian har som nevnt blitt ambassadører for Lulu Lemon, og jeg har forsatt ikke fått med meg helt hva det innebærer. Alt jeg vet er at jeg får lov til å gå med akkurat de treningsklærne jeg ønsker, og sånne ambassadøravtaler kan jeg virkelig like! Det finnes jo så mange kule treningsklær på markedet for tiden at det hadde vært vanskelig å holde seg til kun ett merke. Men jeg har jo vært fan av Lulu Lemon helt siden Ian kjøpte den første tightsen og t-skjorten til meg i 2012, så jeg hadde jo løyet om jeg sa dette ikke var stas.

Lulu Lemon åpner ny butikk på Dubai Marina neste uke, og inni den butikken skal det henge bilder av alle ambassadørene. Så i hele 4 timer har jeg og Ian prøvd å sett bra ut på kamera i dag, og jeg håper virkelig resultatet ble bra. Bildet skal jo tross alt henge på veggen i to år liksom..!

  
   
Ellers kan jeg melde om UTROLIG dårlig vær i Dubai i dag! Kaia fikk se regn for første gang, og jeg sto og klødde meg i hodet for hvordan jeg skulle komme meg til jobb uten at vi og vognen ble gjennomvåte. Jobben er jo i bygningen rett ved siden av oss, så det var jo absolutt ingen krise, men det regnet skikkelig altså! Mange veier ble totalt oversvømte, og det var kaos i trafikken. Fotografens barn hadde blitt sendt hjem fra skolen i dag pga regnet liksom. Hashtag onlyindubai.

Nå skal denne wannabe- modellen sove :-)
Gudd nait!

To økter i går

..en halv i dag. Men sånn er livet, og alt det der ;-)

Til tross for at jeg og Kaia har hengt på jobb/SHP hele dagen, fikk jeg altså ikke tid til å trene meg ferdig. Det var jo mest fordi Kaia våknet og var klar for å dra hjem at jeg ikke fikk trent som planlagt, men så mør jeg er i overkroppen allerede av det lille jeg gjorde, så er det kanskje bare bra at jeg ikke fikk gjort alt jeg hadde tenkt å gjøre.

Det ble altså 4 sett med max pullups, og fire sett med max, hold dere fast: dips! Dips har jeg faktisk ikke gjort siden før jeg var gravid, så det kan bli en interessant dag i morgen for å si det sånn!

Her har klokken så vidt passert halv 10, og vi er klare for sengen. Men jeg har vært trøtt siden klokken var 7 jeg da, så jeg synes faktisk jeg var flink som klarte holde meg våken så lenge ;-)

Gudd nait! 

Tabata-intervaller og ca 25 dadler

I dag har vært en innholdsrik og bra dag! Etter frokost (ost med knekkebrød, ref. Snapchat) stakk jeg bort i parken hvor Ian holdt den ukentlige gratis treningen. En del av crewet til Lulu Lemon deltok i dag, og da timen var ferdig spurte de like gjerne om jeg og Ian ville være ambassadører for dem! What?! Men mer om det senere- akkurat nå vet jeg knapt selv hva det innebærer.

Deretter bar det over til SHP hvor vi hadde besøk fra 17 elever fra Solborg folkehøyskole. De skal være i Dubai i uken som kommer, og jeg og Ian skal underholde dem med trening og forelesninger. I går hadde jeg utendørs sirkeltrening med dem, og i dag foreleste Ian om styrketrening. Etterpå fikk elevene fikk prøvd seg på markløft, knebøy og bulgarske splitt. Det er en sprek gjeng, og hvis det er lov å si tror jeg jammen jentene er sprekere enn guttene gitt! I alle fall når det kom til bulgarske splitt- I like it!

Da gruppa dro var det min tur til å trene. Jeg gjorde først en tyngre versjon av standardoppvarmingen min, etterfulgt av frivendinger og støt, og så en genial utfallssekvens som Ian gjorde for tre dager siden. Han har forsatt treningsverk i rumpa, og jeg håper de har samme effekt på meg :-D

Av en eller annen grunn fikk jeg for meg å gjøre tabata-intervaller på tredemølla som finisher. Med en søt liten vri i form av avslådd tredemølle. Dvs at jeg måtte drive den selv, såkalt treadmill push. 20 sekunder jobb, 10 sekunder hvile. 8 runder. Og la det være sagt: jeg angret etter 2 runder!

 
I kveld har vi spist biff stroganoff med ris, gulrøtter og brokkoli, og sett The Martian. Og så har jeg spist sånn ca 25 dadler. True story. 

Det kan bli en interessant natt. Stakkars Ian og Kaia :-|

Gudd nait!

3 måneder

Tenk at jenta vår allerede er 3 måneder! Alle sier det jo, så jeg så den jo egentlig komme, men herreguuuuuud som tiden flyr! Altså, tiden har aldri gått sakte i Dubai, men etter at Kaia kom er det faktisk helt latterlig hvordan dagene bare raser av gårde. Men det er jo som de sier, at tiden flyr i godt selskap. Og selskapet mitt har vært ganske ok de 3 siste månedene ;-) 

Jeg gleder meg til hver ny dag med Kaia. Jeg gleder meg til å våkne, når det første som møter meg er ett smil fra en liten engel i sengen min. Jeg gleder meg til en kopp kaffe og kokte egg mens den beste jenta jeg vet om tar seg en hvil ved siden av meg. Og så gleder jeg meg til kvelden når vi spiser middag og ser film, eller har en serie på storskjermen, og Kaia sovner oppå brystet mitt. Heck, jeg ser jo til og med frem til natten, for da er det liksom bare meg og henne.

Så ja, når man har så mye å se frem i mot, hver eneste dag, så er det jo ikke rart at tiden flyr. 

 
Did I mention I love that kid?! ;-)

Snaiks partypeople,
I’m out

You know you’ve made it

..når du finner trynet ditt i The Daily Mail, The Daily Star, The Mirror OG The Sun på én og samme dag! Neida. Joda. Neida. Men altså, dette var jo litt kult.

Jeg ble for litt siden kontaktet av en engelsk journalist som ville stille meg noen spørsmål om meg og treningen jeg gjorde da jeg var gravid. Nå har det faktisk blitt ett par sånne intervjuer i det siste, så jeg sa ja og svarte i vei uten å tenke så mye mer over det.

Og i dag fikk jeg altså beskjed om at artikkelen var publisert. Eller artiklene, for jeg var jo plutselig i 4 ulike engelske nettaviser!

Det som var litt interessant å se er hvor forskjellige tekstene var, selv om jeg har svart på akkurat samme spørsmål på akkurat samme måte. Og i The Daily Mail for eksempel var de jo svært opptatt av å poengtere vektnedgangen min etter fødsel, og mine såkalte abs. Noen hadde kommentert «what abs?»,  og jeg er helt enig jeg! Haha! Men det mest komiske var jo at de presterte å skrive at vi hadde to barn, Kaia og Isabella. Lol! De skulle visst fikse på det, men enn så lenge er jeg altså tobarnsmamma i følge The Daily Mail.

Det hører jo også til historien at jeg bare i kveld har fått 4 (!!!) nye intervjuforespørsler. Kult!

Sånn ellers kan jeg nevne at jeg fikk meg en svært koselig intervalløkt i ettermiddag. Altså, intervalltrening er jo egentlig alt annet enn koselig, men Kaia våknet i det jeg skrudde på tredemølla, så da fikk jeg verdens beste selskap da. 

 

Nå er det kveld her i stuen!
Gudd nait :-)

Foreleser liksom

Gruppa fra Prehab Trening har for pokker med seg egen fotograf under hele oppholdet, og det er flinke John Tøsse Kolvik som har den æren. Eller, det er gruppedeltakerne som har æren av å ha med seg John, for det mannen er snill som få og superflink til å ta bilder! John var forresten med i fjor også, og var blant annet fotograf da jeg og Pernille fikk leke modell for Shape Up.

Snill som han er deler John alle blinkskuddene broderlig med seg, så jeg har vært inne på dropbox-mappen og grabbet til meg en haug med bilder som er hakket bedre enn de mobilselfiesene jeg vanligvis slenger opp her.

Så egentlig var det bare det jeg ville, si takk til John for fine bilder, samt å vise dere hvordan det så ut da jeg stod fremfor sånn cirka 40 stykk sist onsdag og lata som at jeg ikke var i ammetåka:

160224.13.46_DSC4125

160224.13.46_DSC4126

160224.13.46_DSC4127

Det var forresten noen som spurte om jeg kunne skrive ett sammendrag av hva jeg snakket om, og det burde jeg sikkert egentlig tatt meg tid til, men akkurat i dag gidder jeg ikke. Soooorryyyy!

Ha en fin mandag!
Snaiks :-)

Så heldig at jeg blir redd

I går tilbrakte jeg største delen av dagen på en solseng på Al Qasr hotell, og jeg fikk virkelig kjent på hvor heldig jeg er. Ikke nødvendigvis fordi jeg fikk sole meg i 30 grader på ett luksushotell (selv om det var greit digg det også altså!), men fordi jeg virkelig har så mye å være takknemlig for i livet mitt.

Jeg har Ian, mamma og pappa, storebror, onkler og tanter. Jeg har gode venner og ett trygt hjem. Jeg spiser meg mett hver dag, og har penger til å kjøpe det jeg ellers trenger i livet. Og nå har vi også Kaia. Den beste jenta på jord. Hun er frisk og glad og gjør meg lykkeligere enn det jeg trodde var mulig.

Og jeg er lykkelig. Noe så inn i granskauen happy faktisk! Men jeg blir også redd. Når skal det gå skeis for meg liksom? For er det virkelig lov å ha det så bra som jeg har det?

Ian sier jeg er helt bak mål når jeg tenker sånn. Vel, han bruker jo ikke akkurat det uttrykket, men dere skjønner hva jeg mener. Og jeg er enig med ham egentlig, men kan likevel ikke for at jeg tenker som jeg gjør.

Jeg er nok generelt sett flink til å se glasset som halvfullt i stedet for halvtomt også da, og i dagene fremover må jeg være ekstra flink til det. Mamma og pappa reiser nemlig hjem til Norge i kveld, og jeg vet at det kommer til å bli helt jævlig. Kanskje det å savne dem så at det gjør vondt i sjelen er min yin til all yangen (..eller noe sånt..)?

Uansett, jeg får si som Ian: til den som har delt ut kortene til livet mitt: TAKK

First

I dag var jeg da altså ute på vift for første gang siden jeg ble mor, og jeg må si det gikk over all forventning!

Med over 4 timer alene hos frisøren i går fikk jeg øvd meg på å være uten Kaia, og dermed var det ikke så vondt og skummelt å gå fra henne som jeg hadde trodd. Faktisk kjente jeg at jeg gledet meg veldig, og jeg klarte å ikke ha dårlig samvittighet for å ha lyst til å dra ut uten Kaia.

Det ble selvsagt noen (mange) glass bobler, men jeg vil påstå at jeg aldri ble full. Jeg ble derimot veldig godt på lag- bevis finnes på Snapchat ;-) 

Jeg dro tidlig hjem, men det får jo finnes grenser for hva denne hønemoren skal klare! Og gjett om det var godt å se Kaia igjen da, lille elsken min. 

Nå har den store elsken min også kommet hjem, og vi har hatt «nattmat» (..klokken er bare elleve) i form av baguett med ost og skinke. Livet ass :-D

 
Og der sovna de begge på fest gitt, så jeg får prøve å bære de til sengs ;-)

Gudd nait!

Prehab trening i Dubai

I natt ankom gjengen fra Prehab Trening Dubai, og jeg fikk æren av å holde første foredrag. Jeg vet ikke om Tommy (som arrangerer turen) var helt klar over hva han faktisk gjorde da han spurte meg om å være med, for det der med ammetåka er jo definitivt ett faktum. Jeg føler meg ikke særlig smart for tiden for å si det sånn! Men jeg tror det gikk ok altså. Det sa i alle fall Ian ;-)

Etterpå skulle gruppa gjennom en time crossfit, og Pia, aka PT-Pia, gav dem virkelig en økt som fikk jetlaggen til å forsvinne! For en gjeng!

 

Nå må hu mor sove- jeg er helt slått ut jeg :-D

Og forresten, tusen hjertelig takk for fine og støttende ord på forrige innlegg. U da best!!!

God natt :-)