Mitt liv

Det var noen som insinuerte at jeg skrev for mye om Kaia på bloggen. Bare én person altså, men når man er ganske fersk som mamma kommer forsvarstaggene litt fortere ut enn vanlig. Det er mye mulig det blir for mye Kaia-snakk for enkelte, men bloggen har alltid handlet om trening, litt kosthold innimellom, og om livet mitt generelt. Og livet mitt nå, det handler ikke om Kaia- Kaia ER livet mitt. Jeg sover når hun sover, trener dersom det passer henne, og er ellers parat med pupp og rene bleier når hun trenger det.

Og jeg ville ikke hatt det på noen annen måte. Jeg elsker den ungen så mye at det gjør vondt, og å blogge uten å inkludere henne hadde vært så unaturlig at alternativet helt enkelt måtte bli å ikke blogge i det hele tatt. Jeg har jo ikke lyst til å slutte å blogge! I alle fall ikke ennå. Selv om jeg strengt tatt ikke skriver så mye smart her inne for tiden (when did I ever liksom?), er det så gøy å bla seg tilbake i gamle innlegg for å lese om ting jeg hadde glemt. Bloggen blir jo som en dagbok for meg, bare at i stedet for å gjemme dagboka under hodeputa, så velger jeg å dele den med dere. Den boka har fått en til hovedperson den ;-) Kanskje blir jeg flinkere på å blogge mindre om Kaia (for hennes egen del) i fremtiden, men akkurat nå klarer jeg ikke la være.

God påske!

Vel overstått barnedåp

I går hadde vi altså barnedåp for Kaia og det var så koselig! Hun sov seg gjennom hele greia i kirken, og resten av dagen gikk like bra for hovedpersonen. 

Etter kirken dro vi til Byrkjedal for å spise. Det var jo der vi giftet oss, så det var ekstra koselig å komme tilbake. Jeg hadde verken laget cakepops eller annen fancy matchende pynt, men jeg tror vi hadde det ganske bra likevel ;-) På menyen stod koldtbord (jeg elsker koldtbord!!), og jeg spiste så mye at jeg ikke klarte ett eneste kakestykke da det var klart for kaffe. Jeg begynte jo nesten å grine da vi fikk vite at restene gikk i søpla! Hadde jeg visst det skulle jeg jammen spurt om å få med restene hjem jo! Jaja, ellers var alt helt topp, og Kaia er kjempeheldig som har så fin og snill familie og gode faddere :-)  

  
    
    
    
    
    
    
    
     
    
   

Dåpskjolen Kaia hadde på ble laget av pappa sin tante i 1967 da daddaen min ble døpt i den. Deretter har de fleste i familien fått brukt den, inkludert storebror og meg selv. Det var jo litt (veldig) stas! Og mens vi inne på klær må jeg jo legge til at bunaden var hakket mer behagelig i går enn sist jeg hadde den på, da var jeg nemlig 3 måneder gravid ;-)

Snaiks!
 

3 måneder

Tenk at jenta vår allerede er 3 måneder! Alle sier det jo, så jeg så den jo egentlig komme, men herreguuuuuud som tiden flyr! Altså, tiden har aldri gått sakte i Dubai, men etter at Kaia kom er det faktisk helt latterlig hvordan dagene bare raser av gårde. Men det er jo som de sier, at tiden flyr i godt selskap. Og selskapet mitt har vært ganske ok de 3 siste månedene ;-) 

Jeg gleder meg til hver ny dag med Kaia. Jeg gleder meg til å våkne, når det første som møter meg er ett smil fra en liten engel i sengen min. Jeg gleder meg til en kopp kaffe og kokte egg mens den beste jenta jeg vet om tar seg en hvil ved siden av meg. Og så gleder jeg meg til kvelden når vi spiser middag og ser film, eller har en serie på storskjermen, og Kaia sovner oppå brystet mitt. Heck, jeg ser jo til og med frem til natten, for da er det liksom bare meg og henne.

Så ja, når man har så mye å se frem i mot, hver eneste dag, så er det jo ikke rart at tiden flyr. 

 
Did I mention I love that kid?! ;-)

Snaiks partypeople,
I’m out

Så heldig at jeg blir redd

I går tilbrakte jeg største delen av dagen på en solseng på Al Qasr hotell, og jeg fikk virkelig kjent på hvor heldig jeg er. Ikke nødvendigvis fordi jeg fikk sole meg i 30 grader på ett luksushotell (selv om det var greit digg det også altså!), men fordi jeg virkelig har så mye å være takknemlig for i livet mitt.

Jeg har Ian, mamma og pappa, storebror, onkler og tanter. Jeg har gode venner og ett trygt hjem. Jeg spiser meg mett hver dag, og har penger til å kjøpe det jeg ellers trenger i livet. Og nå har vi også Kaia. Den beste jenta på jord. Hun er frisk og glad og gjør meg lykkeligere enn det jeg trodde var mulig.

Og jeg er lykkelig. Noe så inn i granskauen happy faktisk! Men jeg blir også redd. Når skal det gå skeis for meg liksom? For er det virkelig lov å ha det så bra som jeg har det?

Ian sier jeg er helt bak mål når jeg tenker sånn. Vel, han bruker jo ikke akkurat det uttrykket, men dere skjønner hva jeg mener. Og jeg er enig med ham egentlig, men kan likevel ikke for at jeg tenker som jeg gjør.

Jeg er nok generelt sett flink til å se glasset som halvfullt i stedet for halvtomt også da, og i dagene fremover må jeg være ekstra flink til det. Mamma og pappa reiser nemlig hjem til Norge i kveld, og jeg vet at det kommer til å bli helt jævlig. Kanskje det å savne dem så at det gjør vondt i sjelen er min yin til all yangen (..eller noe sånt..)?

Uansett, jeg får si som Ian: til den som har delt ut kortene til livet mitt: TAKK

Separasjonsangst

På fredag skal jeg ut uten Kaia for aller første gang. Og jeg gruer meg. Separasjonsangst kalles det visst.

På tirsdag kommer en gjeng treningsglade mennesker til Dubai, og både jeg og Ian skal forelese. Lignende tur ble arrangert i fjor også, og det var intet annet enn en suksess! I fjor ble det fredagsbrunch på hele gjengen, og det blir det i år også. Altså nå på fredag. I tillegg er det Ian sin bursdag- mannen blir jammen 32 år! Fredagsbrunch i Dubai betyr for de som ikke vet fri flyt av mat og drikke i svært fancy omgivelser. Vi snakker dagsfylla med stor D.

Helt siden jeg fikk vite at mamma og pappa (aka verdens beste barnevakter) kom til å være i Dubai da, noe som betyr at jeg i teorien kan bli med på brunchen, har jeg vært nervøs. Jeg har vekslet mellom å være nervøs for å være fra henne, til å glede meg til å drikke alkohol for første gang på over ett år, og til å ha dårlig sammvittighet for at jeg i det hele tatt har lyst til å gjøre noe uten Kaia.

En del av meg vet jo at det kommer til å bli kjempegøy, og jeg har jo som sagt bedre barnevakter enn jeg kunne drømme om. Samtidig er jeg bekymret for hvordan det kommer til å gå. Hva om Kaia plutselig ikke vil ta flaske? Hva om jeg blir en sånn som sitter og griner på fest fordi jeg savner henne? Eller hva om jeg blir så «vill» av alkoholen at folk tenker «stakkars unge» liksom. Forsåvidt bryr jeg meg jo ikke så mye om hva folk tenker, men jeg veeeeet at jeg kommer til å ha dårlig samvittighet natten og dagen etter når jeg ikke kan gi henne pupp. 

Ja, en veldig lett løsning ville jo vært å bare latt være å drikke, men det kommer ikke til å gå. På slike bruncher blir aldri champagneglasset tomt, og det fristet jo til og med å drikke da vi var der sist med familien og jeg var gravid liksom, så eg vet at jeg i alle fall kommer til å ha lyst nå når det kommer en stor gjeng likesinnede fra Norge.

Jeg tror mange av dere forstår meg, og det er sikkert noen som tenker jeg er en dårlig mor som har lyst til å dra på vift så tidlig. Og så er det nok mange som derimot synes jeg er tidenes hønemor. Men jeg kan ikke for det. Bortsett fra en frisørtime, noen få treningsøkter og 3 PT-timer har jeg jo ikke vært fra Kaia i det hele tatt. Så ja, dette er vanskelig kjenner jeg.

Dersom jeg måtte bestemme meg akkurat nå hadde det vært TOTALT uaktuelt å dra på brunch på fredag. Jeg håper det endrer seg. 

..og samtidig ikke.

 

Min første morsdag

Åh, fine dagen! Ikke nok med at jeg fikk oppleve min aller første morsdag, men mamma er jo her, så jeg fikk gitt henne en klem sånn helt på skikkelig for en gangs skyld! På morsdagen altså- klemmer får hun jo hver dag ellers når de er her selvsagt ;-)

Jeg og pappa trente i morges, og så dro vi jammen på stranden igjen gitt! I går var nemlig første gangen vi tok Kaia med, og det gikk jo kjempebra, så det gjelder å nyte det før det blir for varmt. Hu mor syntes i alle fall det var helt magisk å sitte i strandstolen igjen, og ser stort fram i mot neste tilfelle.

 
Håper dere har hatt en fin søndag, enten med valentines-feiring, morsdag, eller bare sløving i sofaen med sjokolade. Sistnevnte har jeg svært mye erfaring med, og det anbefales på det sterkeste ;-)

Snaiks!

Throwback Thursday indeed

Dersom noen har sett 8 uker ligge flytende så tror jeg det må ha forsvunnet noen herfra ass. Jeg kan nemlig ikke fatte at det allerede er 8 uker siden Kaia kom til verden, og at hun snart er 2 måneder gammel!

Det er lett å stille spørsmål om hvor tiden har blitt av, men det vet jeg jo egentlig svært godt. Tiden har vi nemlig brukt til å lære vår nydelige datter å kjenne, og jeg har gått fra å ligge våken om natten for å forsikre meg om at hun puster, til å føle at vi har en slags rutine på hverdagen. Sånn ca i alle fall ;-)

Én ting er sikkert, disse ukene har vært de beste i mitt liv, og fy søren som jeg gleder meg til forsettelsen!

Gudd nait :-* 

I can’t even

Har en treningsvideo frå gårdagens økt til dere jeg, men jeg rakk ikke redigere den ferdig i dag heller gitt! Men, jeg kan by på en god latter for spesielt interesserte.

Da jeg og Margrethe var ute og trillet (i 2 timer?!) i dag ble våre søte små keen på litt mat, så vi satte oss ned for å amme. På et tilfeldig murgjerde i Dubai Marina. Og det måtte jeg selvsagt forevige på Instagram.

Jeg hadde bare en ammeklut over Kaia og puppen, mens Margrethe hadde fancy ammesjal, og det var absolutt ingen pupp in sight. Likevel er det en fyr som fant det viktig å kommentere at det vi gjorde var «disgusting», og at han hadde anmeldt oss til politiet om han hadde sett det live. Jeg ba ham selvsagt dele denne meningen sin med noen som bryr seg, og burde vel strengt tatt ikke gitt ham tilfredstillelsen av å få ett svar i det hele tatt. Men jeg kunne ikke dy meg. Jeg trodde seriøst det var en myte at folk lar seg provosere av amming i offentlighet, men der tok jeg avisst feil.


Lol ass, stakkars mann.

Gudd nait partypeople,
snaiks!

Jeg hadde tenkt

..å ikke poste så mange bilder av Kaia på sosiale medier. Altså, jeg visste jo at jeg kom til å poste noen, that’s a given liksom, men jeg hadde en slags plan om å begrense det litt.

Vel, vi kan trygt si at den planen gikk til helsikke! Men altså, når hun ligger i vognen og sover, folder hendene OG smiler, og jeg får det hele på kamera, da klarer ikke jeg la være å dele det med verden ass!!!

Så Kaia, om du vokser opp og blir forbanna på mammaen din for at hun delte for mange bilder av deg med folk hun ikke kjenner engang, vit at hun gjorde det bare fordi hun var og er veldig, veldig, veldig stolt og kry av deg.

#sorrynotsorry