Hva er dette slags «challenge»?? Å legge ut bilder av meg selv er jo stort sett hva denne bloggen handler om: håndholdte mobilbilder, i speilet, før eller etter trening :-D Haha, det er jo nesten tragisk!

Men her er iallefall meg idag morges:

Det trøtte trynet skyldes at jeg hadde en date med snooze-knappen imorges, og en dårlig hårdag forklarer capsen.

Ha en topp torsdag folks!
Later :-)

Jeg har ikke tenkt til å vise dere bilde av «smykkeskrinet» mitt, først og fremst fordi jeg ikke har noe smykkeskrin- smykkene mine ligger ganske så uorganisert i en skuff, men mest fordi det ikke er noe å vise frem. Det meste er bare fjusk og fanteri likevel.

Jeg skal derimot vise dere smykkene som betyr noe for meg, så here we go:

Nå ligger han der mannen min og roper at jeg må komme å sove, så jeg får vel adlyde ;-)

Snaiks imorgen!

Dette bildet er tatt i juni 2010, så det er vel strengt tatt ikke eksakt 3 år siden, men det er veldig skummelt å tenke på at det nesten har gått så lenge. Det føles nemlig ikke  som at det er så lenge siden. Fy søren som tiden flyr!

På denne tiden bodde vi i Stockholm, Ian var akkurat ferdig med sin naprapatutdannelse, og jeg hadde ett år igjen på ernæring. Da bildet ble tatt skulle vi spise hotellfrokost- noe jeg husker at jeg gledet meg veldig til for jeg og Ian hadde nemlig vært på en superstreng torskediett i omtrent 1 mnd.

Og så sykkelen da. Har dere noen gang sett en finere sykkel?? Det har iallefall ikke jeg. Gjett om jeg hadde audition når jeg måtte selge den- ikke hvem som helst skulle få lov til å arve min baby..

Ååååå- jeg savner den!! Fineste sykkelen ever!

Okei. Nå forstår jeg hvorfor den her greia kalles en 30-dagers challenge, for dette begynner å bli vanskelig!

Å spørre meg om hva som er min favorittmat er jo omtrent som å spørre 8-barns mammaen om hvilken unge hun liker best; det går liksom ikke an å bare velge én!

Jeg elsker mat. Punktum.
Jeg elsker taco, pizza og hjemmelaget lasagne, men jeg kunne ikke levd uten egg, stekt kylling, gulrot og guacamole heller.

Sorry borry, men denne klarer jeg ikke svare på ;-)

Jeg og Ian gjorde ett intervju for magasinet Viva i februar, men jeg hadde faktisk glemt av hele greia til en av kundene mine nevnte at hun hadde sett oss idag. Da måtte jeg jo selvfølgelig gå å kjøpe meg ett eksemplar ;-)

Intervjuet handlet verken om SHP, trening eller kosthold, men om det å jobbe sammen når man er søsken, gift eller lignende.

Jeg vet ikke om dere klarer å lese teksten, men to sum it up, så er det so far so good å jobbe sammen :-) Faktisk så ser vi ikke så mye til hverandre på dagtid som man skulle tro, og jeg ser alltid frem til å komme hjem for litt kvalitetstid etter jobb.

Dessuten tror jeg ikke det er så mange som kan si at de elsker sjefen sin- og mene det ;-)

Nå skal det bli en kort treningsøkt på denne jenta!
Snaiks