Jeg mener å huske at det er noen av dere som har spurt meg om hvordan jeg og Ian møttes, og om hvordan han fridde, så siden det er throwback thursday og greier tenkte jeg å dra den historien for dere. Dessuten er det snart 30. juni, hvilket betyr at det er 3 år siden vi ble gift, og eksakt 5 år siden Ian popped the question :-)
Jeg traff Ian i 2004 da vi begge studerte idrett grunnfag ved universitetet i Stavanger. Long story short, jeg var superforelska i ham i over ett halvt år før vi engang hadde vår første prat. Jeg vil påstå jeg egentlig er en veldig utadvent person og er sjelden sjenert når jeg møter nye folk, men når jeg skulle prate med ham var det som en cheesy romantisk high school film ass. Jeg planla hvert eneste ord før jeg sa det, men det ble likevel feil slik at jeg endte opp med å føle meg både dum og flau. Fy søren så rart å tenke tilbake på!
Sommeren 2005 ble vi ett par, og hvor kleint det enn høres ut så har jeg vært en ganske happy jente siden. Og enda mer happy skulle jeg visst bli da vi var på ferie i Los Angeles i 2010. Jeg hadde sett på serien The Hills og ville gå tur opp til Hollywoodskiltet slik som Lauren, Audrina og Heidi gjorde så mange ganger. It makes sense nå i ettertid, men jeg husker jeg sa til Ian at vi ikke trengte ta med oss noe på selve turen, den skulle ikke ta mer enn 50 minutt, så mat og drikke kunne vente til etterpå. Likevel insisterte han på å ha med en liten bag med litt frukt og vann, som han i tillegg var bestemt på at han skulle bære. Vi spiste frokost på Whole Foods, parkerte den SHP-blå leiebilen, og begynte å gå.
Turen opp var super, og etter bildene å dømme skulle man tro at Ian allerede hadde fridd jo. Jeg husker mye tull og intern humor, og sånne latterkramper som gjør at man må stoppe alt annet bare for å passe på at man klarer å puste liksom. Jeg har mange sånne med Ian den dag i dag også, og det faktum at vi ler så mye sammen er noe av det jeg liker best med forholdet vårt :-D
Da vi kom til toppen tok vi litt bilder sånn som turister gjør, og satte oss ned for litt frukt og drikke. Det hadde vært litt overskyet frem til da, men solen var nå fremme for fullt noe jeg husker jeg var veldig glad for. Dette var jo lenge før vi flyttet til Dubai, og siden jeg derfor ikke var vant til solskinn hver dag var dette en svært viktig detalj for denne frøkna.
Etterhvert begynte jeg å bli rastløs for å starte på hjemturen, men Ian ble plutselig litt mer seriøs i samtalen og spurte meg om hva jeg syntes var de beste minnene fra vår tid sammen. Jeg har ikke peiling på hva jeg svarte, men husker at jeg etter en stund reiste meg opp for at vi skulle begynne å gå. Da dro Ian meg ned igjen slik at jeg på en måte satt på fanget hans, men med ansiktet mot ham. Vi hadde før dette snakket om fremtiden som at det alltid skulle være meg og ham, men tanken om at han skulle fri hadde likevel ikke streifet meg. Ikke før han ba meg om å lukke øynene det vil si. Da tenkte jeg «herregud, tenk om han frir nå», og da jeg åpnet øynene igjen satt riktignok Ian der med en ring i hånden og tårer i øynene. Han sa noe som jeg vet endte med ordene «vil du gifte deg med meg», men jeg har absolutt ingen aning om hva han sa. Min første respons husker jeg derimot veldig godt, ettersom det var «er du sikker?». Jeg var jo så forfjamset at jeg ikke begynte å grine engang, noe jeg nesten hadde regnet med siden jeg er en ganske emosjonell person. Da Ian fortalte meg om hvordan han hadde planlagt det hele, og at han på forhånd hadde spurt pappa om å få lov til å fri, da kom tårene kan jeg love ;-)
Gode minner ass! Er det rart jeg digger LA?!
Håper dere har en fin torsdag! Her er arbeidsdagen snart over og jeg er klar for helg. Kjenner det muligens blir hjemmelaget pizza til middag i kveld etter å ha sett mammas snap fra hun og pappas middag i går. Eller lasagne. Og så en film på det med mannen som har gitt meg den nydeligste ringen jeg kan tenke meg ;-)
Snaiks
ingerindubai.com 