#beachselfie

I dag er det en uke til vi reiser hjem til Dubai, og så langt har vi ikke «opplevd» mer enn stranda og området der vi bor, så kanskje det er på tide at vi tester ut noen av alle de gode Bali-tipsene som dere har gitt meg?

Likevel må jeg si at jeg elsker sånne dager som vi har hatt til nå; våkne uthvilt, trene litt, spise frokost, ligge på stranda, spise lunch, ta en liten siesta på hotellsengen for så å gå ut og spise en god middag på en eller annen restaurant. Dét er ferie for meg det!

Men jeg har jo forstått at Bali har så mye mer enn strand og god mat å by på, så noe annet må vi jo få sett. Jeg hører for eksempel rykter om monkey-forrest og får nesten tårer i øynene bare tanken! Foreløpig tar vi det dock helt med ro her vi begge ligger som slakt i sengen ;-)

God helg partypeople!

Snaiks :-)

Beach-blog

Om det skulle være noen tvil så er det altså digg på Bali i dag også ;-)

Vi startet dagen med en treningsøkt som nesten tok knekken på oss. Jeg tror vi rett og slett er litt jet-lagged, for det burde faktisk ikke ha vært slitsomt å ro 1000 meter og deretter gjøre 3 runder av følgende:

20 knebøy @ 60kg
10 nøytrale pullups
15 thrusters @ 2 x 14kg
10 legcurls
20 pushups

Rett etterpå var vi litt småugne begge to (welcome to my world Ian!), men det hjalp med litt frokost i skrotten, og en kopp kaffe for min del. Frokostbuffeten her er bra altså. Det er mye ny mat som jeg aldri før har sett i en frokostbuffet, og «vanlig» frokostmat som egg, bacon og omelett. Og når omeletten i tillegg kan fås med skinke er det to stk fra Dubai som er fornøyde skal jeg love ;-)

Etter frokost bar det til stranden. Vi tenkte først å bare ligge ved bassenget siden det var litt skyer på himmelen, men selv om hotellet har to store basseng var det ingen ledige senger. Det nytter visst ikke å komme sluntrene klokken halv 12 her i gården å forvente at man skal få en solseng! Så da bar det over veien til stranden, og når vi lå der kunne jeg ikke forstå hvorfor vi i det hele tatt vurderte noe annet. Det er så åpent og luftig, og med verdens beste bris! Og så er sengene uvanlig gode og myke. Vi må riktignok betale en slant for dem, men det er verdt hver en krone. Det er jammen lenge siden jeg har vært så comfy på en strand ass.

Skyene så vi heller ikke mye til, og jeg måtte faktisk lure meg unna parasollen til Ian etter halvannen time for å unngå å bli brent som i går. Se mamma, jeg lærer :-D

          

Nå har vi akkurat hatt hver vår lunch-burger ved bassenget, etterfulgt av det som må være den beste isen jeg har smakt på lenge- fare for at det blir flere av den ja!! Vi har ennå ikke bestemt hva vi gjør i kveld, men kveld er det jo snart siden vi ligger hele 6 timer foran dere i Norge. En dusj og hårvask var iallefall på sin plass kjente jeg ;-)

I går hadde vi forresten en kjempekoselig kveld. Vi gikk fra der vi bor til Seminyak, noe som tok litt over én time. Vi gikk langs strandpromenaden, gjennom risåkrer (!) og noe som må ha vært boligområder for lokale. Snakk om sightseeing! Siden vi ikke trente hverken i går eller i forigår var det ok å få rørt litt på seg også.

Vi spiste middag på en mexikansk restaurant som en av dere lesere tipset om, og gjett om stedet var verdt gåturen eller!? Guacamole, en quesadilla som var så god at vi måtte bestille en ekstra med en gang, 5 ulike småtacoer og en annen smårett som jeg ikke husker navnet på. Og det beste av alt; maten kom etter knappe 5 minutt noe som var meeeeget ok med tanke på at vi ikke hadde spist siden frokost! Stedet var forresten så gjennomført meksikansk at jeg følte vi var i Mexico jo. Åh, tror jeg kunne spist middag der hver kveld ass ;-)

Alright, nok matprat, jeg må føne håret.

Snaiks!

30 år på Bali

Å fylle 30 er ikke noe stress når man er gift med sin bestevenn, har en bebis i magen, og våkner opp på føkkings Bali- just sayin ;-D

Og for ett hotell å våkne opp til da! Vi bor på Padma Resort Legian, og det er så fint her! Nå har jo vi sett mange fine hotell i Dubai også da, men dette er liksom så ekte if that makes sense. Busker, trær og blomster overalt, en fantastisk frisk luf, og vennlige mennesker. I think I’m gonna like it here.

Vi startet dagen med en digg frokost, og ruslet deretter ned til stranden. Her ligger vi forsatt, og til tross for at det har vært en del skyer har vi blitt solbrente begge to. Jeg tenkte meg at solen var sterkere her enn i Dubai, men lærer visst aldri.. Anyways, alt i alt en meget bra start på ferien vår, og det beste er at vi har 9 dager igjen :-D

IMG_7722

IMG_7728

IMG_7736

IMG_7737

IMG_7746

IMG_7747

IMG_7756

IMG_7760

IMG_7768

IMG_7769

IMG_7771

Jeg har mye å være takknemlig for ass :-D

XOXO,
1 stk happy 30-åring

Maybe she’s just very full?

Jeg kan jo ikke annet enn le, og kjenner jeg må dele denne lille episoden med dere. Og så gjør litt blogging at tiden i taxien til flyplassen å gå fortere- vi reiser jo til Bali idag for pokker!

Anyways, i går var jeg innom The Nail Pavillion for en liten mani-pedi for å fikse opp fingre og tær før Bali, og bestemte meg også for å farge øyevippenene slik at jeg kan se noelunde velstelt ut selv om jeg dropper maskaraen den neste uken. Så satt jeg der i stolen da, med øynene igjen, og en snill dame som fikset hendene mine, mens den andre fikset tær. Jeg hørte at damene begynte å le masse seg i mellom, men tenkte ikke særlig mer over det. 

Da jeg åpnet øynene var en av damene jeg alltid snakker litt ekstra med der, og hun spurte meg som vanlig hvor mamma var. Jeg svarte at mamma kom i juli, pekte på magen min og sa at hun skulle bli bestemor. Da brast damene ut i latter igjen, «ah, mam you’re pregnant? We thought you were just fat!». «I said maybe she’s just full» stemte dama ved føttene mine i. Jaja, de skal iallefall ha for ærligheten ass :-D

 

Nå har vi ankommet flyplassen, sjekket inn og sitter i skrivende stund i business loungen med hver vår frokosttallerken.

Bali- here we come!!! :-D

Matprat

Jeg er nå gravid i uke 16, og dersom du hadde spurt meg hva jeg har spist de siste 4 månedene så er jeg jammen ikke sikker på om jeg hadde klart å svare deg! Seriøst. Det har vært en kamp å finne noe som frister når en er kvalm til ørene og bare tanken på den maten man vanligvis spiser gjør en enda mer kvalm, og jeg har spist mat som jeg absolutt ikke ville ha spist vanligvis.

Før jeg ble gravid hadde jeg alle disse planene om at jeg skulle spise sunt som faen for å gi beibien de beste forutsetningene, og ikke gå opp i vekt før jeg måtte. Vel. Vi kan trygt si at de planene gikk til helsikke.

Jeg har ikke hatt noen cravings egentlig, iallefall ikke av typen «må, ha det, bare mååå ha det». Men jeg har definitivt fått lyst på matvarer som jeg vanligvis ikke savner noe særlig. Vi snakker fries, chips, hamburger og pizza, men også «vanligere» mat som kjøttkaker, pølse, komle og tomatsuppe. Og nå i det siste; reker. Altså, kan folk vennligst slutte å legge ut delikate bilder av ferske reker på Instagram? Åh, skulle gitt mye for en skive loff med majones og ett berg av de små salte bitene av himmelen ass.

Foruten at jeg ikke har hatt særlig lyst på min basematvare egg (utenom i omelettform med skinke, løk og paprika- det er omtrent det eneste normale jeg har spist), hadde jeg i starten ikke lyst på kjøtt i det hele tatt. Jeg trodde seriøst jeg holdt på å bli vegetarianer, men det gikk heldigvis over. Heller ikke kaffe har fristet like mye som før, men jeg har nesten tvunget meg selv til å drikke en kopp likevel da jeg får så vondt i hodet når jeg ikke drikker kaffe. Det absolutt rareste jeg har opplevd så langt i graviditeten er derimot at jeg ikke har hatt lyst på sjokolade i det hele tatt. Fra å spise sjokolade hver eneste dag, har jeg siden starten av april spist sjokolade ved omtrent 3 tilfeller. Og da snakker vi sjokolade i en sjokoladecookie eller mammas sjokoladekake liksom. What?! Så det jeg skrev her er det mye mulig skyldes graviditeten, ikke salt og lime til frokost. Sorry…

Dere som har følgt meg en stund ved kanskje at jeg siden mai 2011 har hatt ett såkalt periodisk faste spisemønster. Dvs at jeg har spist frokost når vanlige folk spiser lunch, og i hovedsak holdt meg til to store måltider per dag. Som du f.eks kan lese her funker ikke dette for alle, men det faktum at jeg har gjort det i 4 år uten å egentlig tenke over det tror jeg beviser at det funker for meg.

Nå som jeg er gravid har jeg derimot spist mitt første måltid mye tidligere, da det har hjulpet mot kvalmen, men jeg har forsatt spist ganske store måltider. Dette kan nok også forklare at jeg har vært kvalm, og iallefall forklare mine ekstra 5 kilo så tidlig i graviditeten. For en ukes tid siden spiste jeg en halvmeter baguett med smør, ost og syltetøy nesten hver dag liksom. Fy f**n så godt det var, men sånne ting er jo heller ikke med på å gi meg en sunn vektoppgang akkurat.

Den siste uken har jeg takk kjære Gud i himmelen følt meg mer og mer som meg selv igjen i matveien, og jeg håper virkelig dette varer. Egg frister igjen, og jeg har tatt i bruk min beste innvestering, eggkokeren, på jobb istedet for å bestille en burger eller Subway. Please la dette vare! Jeg vil spise bra for den lille i magen ♥

IMG_6190

IMG_7070

Hva som vanligvis er meg i matveien skal jeg altså komme til som lovet, men jeg må avrunde her tror jeg. Det er jo begrenset hvor mye jeg vil dere skal måtte lese nå som det er helg og greier ;-)

Jeg återkommer,
snaiks!

7 km på mølla

Det er altfor varmt for denne frøkna å løpe ute i Dubai for tiden, noe jeg fikk bekreftet da jeg prøvde meg på litt ute-jogg sist fredag, så fra nå får jeg helt enkelt legge løpeturene til mølla. Det er digg å ha vann tilgjengelig, samt ett håndkle til å tørke bort svetten med, men fy søren det tar på mentalt når ikke omgivelsene endrer seg og man ser samme landskap hele tiden. Nå er jo forsåvidt ikke utsikten fra 38ende etasje med både palmen og Burj Khalifa innen rekkevidde det verste man kan hvile øynene på, men det er ganske mye mer digg å løpe ute og la seg distraheres av alt som skjer rundt.

Jeg tenkte å løpe 10 km, men stoppet etter 7. Delvis for at jeg var sliten, men mest for at jeg kjenner litt tendens til det jeg tror er bekkenløsning, og derfor ville jeg ikke fortsette å provosere frem mer smerte. Men 7 km på 12-12,5 km/t er vel ok for en preggis, er det ikke?

Tror jammen jeg kan skryte på meg en baby-bump også nå, eller? Kall meg gjerne overfladisk, men jeg gleder meg til jeg får skikkelig mage ass, ikke bare ser lubben ut :-D

Håper dere har en fin fredda, vi skal snart til mallen for å kjøpe blant annet ny bikini til en viss person som har for store pupper for de gamle bikiniene.. *kremt*

Snaiks!

Throwback Thursday

Jeg mener å huske at det er noen av dere som har spurt meg om hvordan jeg og Ian møttes, og om hvordan han fridde, så siden det er throwback thursday og greier tenkte jeg å dra den historien for dere. Dessuten er det snart 30. juni, hvilket betyr at det er 3 år siden vi ble gift, og eksakt 5 år siden Ian popped the question :-)

Jeg traff Ian i 2004 da vi begge studerte idrett grunnfag ved universitetet i Stavanger. Long story short, jeg var superforelska i ham i over ett halvt år før vi engang hadde vår første prat. Jeg vil påstå jeg egentlig er en veldig utadvent person og er sjelden sjenert når jeg møter nye folk, men når jeg skulle prate med ham var det som en cheesy romantisk high school film ass. Jeg planla hvert eneste ord før jeg sa det, men det ble likevel feil slik at jeg endte opp med å føle meg både dum og flau. Fy søren så rart å tenke tilbake på!

Sommeren 2005 ble vi ett par, og hvor kleint det enn høres ut så har jeg vært en ganske happy jente siden. Og enda mer happy skulle jeg visst bli da vi var på ferie i Los Angeles i 2010. Jeg hadde sett på serien The Hills og ville gå tur opp til Hollywoodskiltet slik som Lauren, Audrina og Heidi gjorde så mange ganger. It makes sense nå i ettertid, men jeg husker jeg sa til Ian at vi ikke trengte ta med oss noe på selve turen, den skulle ikke ta mer enn 50 minutt, så mat og drikke kunne vente til etterpå. Likevel insisterte han på å ha med en liten bag med litt frukt og vann, som han i tillegg var bestemt på at han skulle bære. Vi spiste frokost på Whole Foods, parkerte den SHP-blå leiebilen, og begynte å gå.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Turen opp var super, og etter bildene å dømme skulle man tro at Ian allerede hadde fridd jo. Jeg husker mye tull og intern humor, og sånne latterkramper som gjør at man må stoppe alt annet bare for å passe på at man klarer å puste liksom. Jeg har mange sånne med Ian den dag i dag også, og det faktum at vi ler så mye sammen er noe av det jeg liker best med forholdet vårt :-D

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da vi kom til toppen tok vi litt bilder sånn som turister gjør, og satte oss ned for litt frukt og drikke. Det hadde vært litt overskyet frem til da, men solen var nå fremme for fullt noe jeg husker jeg var veldig glad for. Dette var jo lenge før vi flyttet til Dubai, og siden jeg derfor ikke var vant til solskinn hver dag var dette en svært viktig detalj for denne frøkna.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etterhvert begynte jeg å bli rastløs for å starte på hjemturen, men Ian ble plutselig litt mer seriøs i samtalen og spurte meg om hva jeg syntes var de beste minnene fra vår tid sammen. Jeg har ikke peiling på hva jeg svarte, men husker at jeg etter en stund reiste meg opp for at vi skulle begynne å gå. Da dro Ian meg ned igjen slik at jeg på en måte satt på fanget hans, men med ansiktet mot ham. Vi hadde før dette snakket om fremtiden som at det alltid skulle være meg og ham, men tanken om at han skulle fri hadde likevel ikke streifet meg. Ikke før han ba meg om å lukke øynene det vil si. Da tenkte jeg «herregud, tenk om han frir nå», og da jeg åpnet øynene igjen satt riktignok Ian der med en ring i hånden og tårer i øynene. Han sa noe som jeg vet endte med ordene «vil du gifte deg med meg», men jeg har absolutt ingen aning om hva han sa. Min første respons husker jeg derimot veldig godt, ettersom det var «er du sikker?». Jeg var jo så forfjamset at jeg ikke begynte å grine engang, noe jeg nesten hadde regnet med siden jeg er en ganske emosjonell person. Da Ian fortalte meg om hvordan han hadde planlagt det hele, og at han på forhånd hadde spurt pappa om å få lov til å fri, da kom tårene kan jeg love ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Gode minner ass! Er det rart jeg digger LA?!

Håper dere har en fin torsdag! Her er arbeidsdagen snart over og jeg er klar for helg. Kjenner det muligens blir hjemmelaget pizza til middag i kveld etter å ha sett mammas snap fra hun og pappas middag i går. Eller lasagne. Og så en film på det med mannen som har gitt meg den nydeligste ringen jeg kan tenke meg ;-)

Snaiks