Sunn Fornuft

I dag postet jeg en video av en liten treningsøkt jeg gjorde mens vi var på stranda på Instagram. Med konkret informasjon om hvor mange repetisjoner jeg gjorde og hvor mange runder. I bare bikini. Så når jeg nå skal sette meg ned å skrive litt om Sunn Fornuft Plakaten, ett kjempebra initiativ for bloggere i kampen mot spiseforstyrrelser, føler jeg meg litt sånn der #fail.

Sunn Fornuft Plakaten er rekke retningslinjer utarbeidet for bevisstgjøre bloggere om hva slags påvirkningskraft de har på unge jenter (og gutter!) når det kommer til kroppsbilde og idealer. For litt siden ble jeg spurt om å være med på prosjektet, og jeg sa selvsagt ja. Over 60 bloggere er med og «står sammen mot spiseforstyrrelser».

Flere av punktene følger jeg allerede, det er liksom helt naturlig for meg å ikke redigere bildene mine når jeg ikke vet hvordan man gjør det en gang, mens noen av punktene traff meg litt mer. Og så er det noen punkter som jeg kanskje ikke kommer til å følge en gang.

Jeg har f.eks aldri hatt noe i mot å svare på hvor mye jeg veier og hvor høy jeg er og sånn. Jeg har nok tenkt at personen har spurt for å se om jeg «tørr» å svare, og det gjør meg absolutt ingenting å fortelle hvor mye jeg veier. Det er jo bare ett tall. Men så er det jo akkurat det, at for mange er det så mye mer enn ett tall dessverre, og man sammenligner seg med andre og så blir alt bare feil. Så kanskje jeg skal bli litt mer forsiktig med å dele sånt..?

Punktet som handler om å fokusere på treningsglede fremfor hvor langt man løper og hvor mange repetisjoner man tar vet jeg at jeg ikke kommer til å klare å følge. Jeg har skrevet en ganske så detaljert treningsdagbok like lenge som denne bloggen har eksistert omtrent, så å endre på det ville gjort vondt i sjelen (les: OCD’en min). Jeg kunne jo strengt tatt ha skrevet treningslogg uten å nevne belastning og sånt, men det er bare det at det er så sinnsykt motiverende for meg selv å se at det faktisk blir litt fremgang av all denne treningen min, at jeg vet jeg ikke klarer å la være. Så jeg håper at jeg klarer å få gjennom nok treningsglede likevel, selv om jeg kanskje deler litt for mye detaljer om øktene mine.

Jeg gjør nok også mye feil når det gjelder å vise frem kroppen min (ref: treningsvideo i bare bikini, pluss en haug andre lettkledde #shamelesselfies), og man kan jo virkelig stille seg spørsmålet om hvor grensa går mellom å øke kroppspress, og å være stolt av kroppen sin liksom. Kanskje det ikke er en grense egentlig, men handler om personen som ser?

IMG_9638

 

Ikke vet jeg, for dette er kompliserte greier. Men jeg skal i alle fall gjøre mitt beste for å vise sunn fornuft.

PS! Det er forresten alt annet enn sunn fornuft å trene på stranda i 140 varmegrader, bikini eller ei, men hva ellers skal man gjøre når det er skyer (!?) i Dubai liksom?

Før frokost

Først og fremst må jeg bare si takk for alle støttende meldinger på forrige innlegg. Hver gang jeg blogger om sånt som gjør meg lei meg overøser dere meg jo med så mye positivitet at det kan se ut som jeg skriver for å fiske etter medfølelse liksom! Dere er jammen en gjeng goinger. 

Og til dere som forsatt tror at Kaia er solbrent så kan jeg være så ærlig og si at om vi hadde vært så uheldige at hun ble brent, så er jeg nok faktisk så «feig» at jeg i alle fall ikke hadde lagt ut bilder av det! Så, ingen grunn til å ringe barnevernet ennå altså.

Anyways, jeg har løpt intervaller i dag jeg! Ikke at det egentlig er så nevneverdig, men greia er at jeg løp før klokken hadde blitt sju i morges og til og med ikke hadde spist frokost en gang!

Før Kaia kom trente jeg jo nesten alltid på fastende, så det var kanskje ingen big whop tenker du, men nå var det altså over 7 måneder siden sist #ff. Før spiste jeg gjerne frokost klokken ett, mens nå spiser jeg frokost før fuglene fiser. Delvis fordi dagen starter mye tidligere enn før, men mest fordi jeg er sulten når jeg våkner liksom. Amming og periodisk faste fungerte altså ikke for meg.

Så da jeg satte i gang med intervallene i morges forventet jeg jo at jeg skulle føle meg energiløs, kanskje mest fordi hodet visste at jeg ikke hadde spist. Ikke nødvendigvis for at jeg hadde så mye mindre energi i skrotten. Men vet dere, det som var den største forskjellen var leddene mine! Jeg følte meg stiv og støl, og det etter to dagers treningsfri til og med. Jeg har jo ikke trent så tidlig siden Ålesund brant, og har visst rukket å bli litt eldre. Jeg følte meg i alle fall ganske gammel der jeg sto og peste på mølla mens jeg så JLT våkne til liv 38 etasjer nedenfor.

Etterpå derimot! Da følte jeg meg som en superkvinne! Og det skulle visst ikke mer til enn 16 slitsomme intervaller på en tredemølle ;-)

Årsaken til den uvanlig tidlige økten (for meg altså, det finnes jo gærninger der ute som trener i 5-draget liksom!), var at jeg skulle til frisøren. I går gikk det nemlig opp for meg at jeg holdt på å bli brunette, og at jeg burde passe på å gjøre noe med det mens mamma og pappa er her til å hjelpe med Kaia. Frisøren min var egentlig booket frem til mamma og pappa reiser, men så fikk hun en avbooking som gjorde at jeg fikk komme i dag morges. Flaks ass!

Nesten to timer tar det å ta i foliestriper i dette håret, til tross at de der ammehormonene har gitt meg både viker og tynt hår. Og så kommer toning etterpå. Jeg kjørte hjem med vått hår for å si det sånn, både fordi jeg ville komme meg hjem, og fordi jeg visste det bar rett til stranden med oss etterpå ;-)

Og på stranden ligger jeg as we speak, så jeg skal legge fra meg mobilen slik at jeg ikke får iPhone-skille på magen ;-)

Snaiks!

Kritikk

Jeg har alltid sagt at jeg er en heldig blogger når det kommer til kritikk og mindre fine tilbakemeldinger. Både her på bloggen og på Instagram. Før jeg ble gravid kunne jeg telle på én hånd antall negative kommentarer jeg hadde fått liksom. Én av de var fra en mann som mente jeg ikke trengte å bruke bikinitopp, fordi jeg ikke hadde pupper, og sånt kan jeg strengt tatt ikke ta meg nær av- mannen hadde jo ett poeng ;-)

Da jeg ble gravid fikk jeg mange nye følgere, og det var flere som stilte seg kritiske til hvordan jeg trente. De som har fulgt meg lenge visste hvordan jeg trente før, og dermed var det kanskje ikke så sjokkerende at jeg forsatte i omtrent samme tralten med baby i magen, men de nye følgerne så bare en høygravid dame som løftet rundt på relativt tunge vekter. Jeg forstår jo at de reagerte. 

Jeg tåler å vite at ikke alle digger meg liksom, men det er aldri gøy med dårlig kritikk. Likevel vil jeg påstå at jeg var ganske flink til å ikke la meg påvirke av tilbakemeldingene. Mye av det som ble skrevet i kommentarfeltene til videoene og sakene om meg som ble delt i utenlandsk media leste jeg ikke en gang. Ikke fordi jeg var redd for å bli såret, men fordi jeg visste at jeg kom til å bruke altfor mye tid på å svare og diskutere med folk som antagelig ikke vet stort om trening og graviditet likevel. Litt leste jeg selvsagt, og det var noen kommentarer av type «you go girl», men de fleste var i sjangeren «that woman is stupid and she will hurt her baby». 

Jeg er egentlig en ganske hårsår person, det tror jeg både Ian og familien min kan bekrefte, så jeg har ofte tenkt på hvorfor jeg taklet denne kritikken som jeg gjorde. Jeg ble kalt både dum, uvitende og egoistisk, og det var til og med en som mente jeg burde komme i fengsel for sånn jeg holdt på. Men jeg tror jeg ikke lot det gå inn på meg fordi jeg visste så godt at det jeg gjorde verken var skadelig for Kaia eller meg selv. Og da spiller det faktisk liten rolle at Tatiana og Emily på Facebook synes at jeg er gal og egoistisk.

Men, og dette er ett stort men, ståa er en heeeeelt annen etter at Kaia kom. Så sant noen antyder noe negativt om Kaia, eller om hvordan vi behandler henne, så er taggene mine ute. Jeg går i forsvarsposisjon med en gang, uten at jeg egentlig syns det er noe å forsvare en gang. Og jeg har faktisk ikke tenkt å unnskylde meg selv for det. Trangen til å forsvare meg selv og henne handler ikke om at jeg føler meg usikker eller er redd for at vi gjør noe feil. Jeg tror rett og slett det er morsinnstinktet som trer inn for full guffe. 

Det har blitt litt kritikk i siste. Flere har insinuert at vi ikke passer godt nok på Kaia i solen, og jeg kan ikke la være å bli lei meg. Det er mulig det menes vel, men det virker absolutt ikke sånn. Det føles helt og holdent ut som at vedkommende bare vil peke fing på feilene vi gjør, og regelrett kjefter på meg. Og det vi gjør «feil» baseres på hva «det ser ut som» på sosiale medier. Er jeg virkelig en så dårlig mamma at det trengs villt fremmede mennesker fra sosiale medier til å minne meg på at jeg må passe bedre på datteren min? 

Det skulle aldri falle meg inn å kjefte på, eller blande meg i andres liv på den måten. Men så er vi jo alle ulike. 

Jeg tenker bare litt sånn, at det er vel lettere for meg, som er sammen med Kaia tjuefire føkkings timer i døgnet, å vite om hun har det bra, er solbrent eller for varm, enn noen som bare ser henne i små glimt via Snapchat og Instagram. 

Ikke akkurat som planlagt

Jeg har som nevnt ikke egentlig så stort behov for å dra ut å spise og sånn nå for tiden. Kaia har jo en slags rytme med når hun går til sengs, og jeg synes det er ganske greit å holde den sånn noelunde. Men når gode venner ber oss ut på middag, og vi har både mamma, pappa og storebror her som barnevakt, så kunne vi ikke si nei.

Men plutselig var det en liten skrott som absolutt ikke ville sove, så det ble en nesten to timer lang leggeprosess på meg og Kaia, og Ian fikk dra ut alene. Kvart over 9 sovnet hun endelig, og jeg spiste skive med trønderfår og majones til middag.

Det var jo litt synd at det ble slik, for selv om jeg ikke har noe i mot å være hjemme så vet jeg at Ian ville hatt meg med. Bare fordi jeg er mamma på fulltid og vel så det, så har jeg ikke lyst til å glemme kjæresten min oppi det hele liksom. Men, mamma og pappa blir jo her mange dager til, så vi får prøve igjen og håpe på at Kaia er litt mer medgjørlig :-)

Sånn ellers har dagen bydd på PT-kunde, acroyoga (!), strand og intervaller, så jeg griner meg ikke i søvn for å si det sånn. Men nå må jeg sove- før sjefen våkner ;-)

Gudd nait!

Sol og sommer

..og levelige temperaturer i Dubai. Vi har hatt noen dager med tilnærmet hundre prosent luftfuktighet der det er uaktuelt å så mye som å stikke tåen ut på verandaen, men så kommer dager som dette. Jeg vet ikke hva som skjer, men jeg mener å huske at det var varmere i fjor på disse tider. Altså, det er forsatt dritvarmt, det er bare ikke så varmt som jeg hadde trodd det skulle være langt uti juli liksom.

Snakking om været og en haug med bilder foran Burj al Arab- haha, kvalitetsblogging på høyt nivå ;-)

Og til opplysning kan jeg melde om at rumpeballen føles mye bedre i dag, så jeg tror ikke det kan ha vært så alvorlig som først antatt. Feirer med litt trenings i morgen tenker jeg!

Snaiks :-)

Det er ikke klisjé når det er sant

Okei, det var i alle fall én av dere som lurte på hva Ian tok meg med på på bryllupsdagen vår, så da tenkte jeg å fortelle om det. Og i samme sleng kan jeg fortelle om hvordan vi møttes, for det henger liksom litt sammen, og dét er det faktisk mange som har lurt på.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble litt paff da Ian sa jeg bare skulle ha på meg treningsklær for overraskelsen. Jeg går jo utelukkende i treningsklær, bikini eller pyjamas til vanlig, og hadde jo hatt lyst til å pynte meg litt nå som vi skulle ut helt alene og greier. Jeg vasket i alle fall håret for anledningen, tok til og med hårkur (!), og toppet det hele med mascara og rouge. Og det viste seg faktisk at jeg også kunne ha tatt på høye hæler, for Ian tok meg nemlig med for å DANSE SALSA!

Vi har snakket så lenge om å gå på dansekurs, men det har liksom aldri blitt noe av. Etter den ene timen var vi derimot solgt, og signet oss like gjerne opp på enda flere timer.

Jeg har alltid likt å danse, og minnes godt dansing på tå med storebror da jeg var liten. Derfor er jeg så glad at Ian også liker å danse, kanskje ikke like mye som meg, men han kan faktisk litt også! Sånn type swing som man danser til en låt av Hellbillies i et bryllup liksom ;-) Det er ikke få ganger jeg har følt meg som verdens heldigste jente når han har svingt meg rundt på dansegulvet skal jeg love! Jeg blir glad helt inn i ryggmargen og elsker det virkelig!

Så, over til klisjeen da. Som forresten ikke er en klisjé fordi det er sant! Og nå når jeg tenker meg om kan det faktisk være at jeg har fortalt dette før, men da tar vi det i så fall en gang til :-D

Jeg møtte Ian da vi begge studerte Idrett Grunnfag ved Universitetet i Stavanger. Det var mitt første år etter videregående. Jeg hadde egentlig søkt fysioterapi i Oslo, men kom ikke inn. Jeg har ikke vært så lei meg for det i ettertid for å si det sånn, for da hadde jeg jo ikke truffet Ian! Things happen for a reason, osv. Første gang jeg snakket med Ian stod han å kikket på en reklameplakat for salsakurs. Jeg var allerede betatt, og sjenert som søren ovenfor ham, men våget likevel spørre han om han skulle gå på kurs. Da sa han at han allerede gikk, og mer av samtalen vår husker jeg ikke. Men jeg husker svært godt at jeg fortalte mamma samme dag at jeg hadde truffet mannen jeg skulle danse med i mitt bryllup. AND LOOK AT US NOW! Ring på fing og baby på armen og greier ;-D

Det hører også med til historien at jeg var typ avstandsforelsket i ham i nesten ett år, det var seriøst helt grusomt, og det er kanskje derfor jeg synes det er ekstra kult at jeg var så sikker allerede etter første møte. Jepp, klissete, men sant ;-)

Snaiks!

Jeg har jo ingenting å blogge om

..for alt jeg gjør om dagen er å ligge strekk ut på en solseng! Kaia er i ferd med å bli en strandløve med stor S, og jeg holder på å bli lat. Utenom i dag vel og merke, for da fikk jeg plutselig for meg å filme noen treningsøvelser til Instagram. Jeg hadde egentlig tenkt å kun kjøre én runde, for show and tell liksom, men så ble jeg ikke fornøyd med filmingen før på tredje runde 

#bonustrening #FTW ;-)

I perioder som dette er jeg glad for at jeg ikke lever av bloggen min, eller har sponsorer som puster meg i nakken. Men har jo samtidig lyst at dere som forsatt gidder å klikke dere inn her får noe å lese liksom. Så jeg håper skrivelysten kommer tilbake helt plutselig. I mellomtiden lever jeg altså på Instagram- bikinibilder i fine farger hver dag og greier ;-) 

Sorry for fraværet, men folk leser vel mindre blogger om sommeren uansett, eller?

Snaiks!

Hello Sunday

Jeg fikk sove lenge i morges, løpt intervaller før lunsj, og oppgradert brunfargen på stranden i flere timer. Vi så til og med en helt ekte bitteliten andunge i vannet, og han der Ian har kommet hjem til ørkenen. En meget bra søndag med andre ord! Men nå er jeg trøtt, og skal prøve å lokke med meg Ian til sengs. Wish me luck :-P

Gudd nait!

Me time

Her om dagen kom jeg til å tenke på om jeg angret på at jeg ikke festet mer, gikk ut for å spise middag og på kino og sånn før Kaia kom. For lets face it, det har jo ikke akkurat blitt mye sånt det siste halve året. Jeg tror jeg kan telle på én fing hvor mange ganger jeg har vært ute på vift de siste 7 månedene liksom. Men jeg kom fort fram til at jeg absolutt på ingen måte skulle ønskt at jeg gjorde mer av sånt.

Altså jeg liker jo å ta meg en fest jeg som alle andre, men det er lenge siden jeg gikk ut bare for å gå ut. Dersom det var en anledning til å ta en fest var det greit nok, men hverken jeg eller Ian har vært sånne som «drar på byen» bare fordi det er helg.

Det jeg derimot skulle ønske at jeg gjorde annerledes før Kaia, er å sette pris på en treningsøkt der jeg bare har meg selv å tenke på. Jeg har jo hatt noen sånne siden Kaia kom, men de aller fleste treningsøktene har vært med henne til stede. Hun er verdens søteste treningspartner, men ting tar tid og det er ikke til å legge skjul på at jeg trener mindre som følge av det.

I dag derimot fikk jeg trene hardt og lenge- akkurat som i gamledager ;-) Aahh, så digg det var!

A1) 5 x 3 clean & jerks @ 60kg
B1) 4 x 10 knebøy @ 80kg
B2) 4 x 10 pullups
C1) 3 x 10+10 utfall @ 50kg
C2) 3 x 10 pushups på ball
D1) 2 x 10+10+10 GHD-complex

Ha en fin lørdag!

Snaiks :-)

Birthdaygirl

Det tar på å fylle 31 år, så jeg titter egentlig bare kjapt innom for å si hei. Foruten at Ian forsatt er i Norge så har dagen vært super! Det ble en litt knirkete start med en liten frøken som plutselig ville være våken fra 3 til 5 i natt, men så fikk jeg til gjengjeld sove til klokken 7, så da var alt ok igjen ;-)

Mesteparten av dagen ble brukt til shopping, og jeg fikk det aller viktigste av pappa: CINNABON. Èn bolle inneholder ca en million kalorier, så det var jammen flaks jeg spiste to! Åh, lol! Kanskje det er bra man ikke fyller år hver dag ass!

Nå tar denne trøttisen kveld. God natt partypeople!

XOXO,
Inger, 31 år