Kategori: Life

Ok, det er mulig dette ikke er særlig interessant lesning for dere, men jeg har bare så lyst til å fortelle dere hvordan jeg fant ut at jeg var gravid. Ikke det at jeg fant det ut på en «ny» måte altså, jeg tisset på en pinne jeg som alle andre, men det var bare hvordan det hele skjedde som var litt utenom det vanlige.

Jeg har det siste halve året vært så heldig å få trene en kvinne som er ganske (les: veldig) høyt oppe i kongefamilien i Ajman. 2-3 dager i uken kjører jeg altså til palasset (!) hennes, passerer militærvaktene som står i porten, og trener henne i hennes private gym. Bare sånn at dere får settingen liksom, dette er ingen vanlig hjemmetreningskunde. Det som derimot er ganske vanlig er hun selv. Eller vanlig og vanlig, hun er iallefall en helt normal kvinne som synes sjokolade smaker like godt som oss, og har dager der trening er pyton. Det er nettopp det som er det kule med å få komme så tett innpå disse VIP-folkene. Selv om de har penger så det tytet ut av ørene, så er de snille og det går an å prate med dem som med en hvilken som helst venninne.

Å dele med henne at jeg f.eks var øm i puppene føles derfor helt normalt, og da jeg rundt påsketider nevnte dette for henne spurte hun meg om jeg var gravid. Jeg hadde ikke gått over tiden noe særlig, og min menstruasjon har alltid lekt sitt eget liv, så tanken hadde egentlig ikke streifet meg. Jeg tror ikke det, svarte jeg, og hun lurte på om jeg hadde tatt en graviditetstest. Det hadde jeg selvsagt ikke, så hun tok en telefon, og jeg kødder ikke, fem minutt etterpå kom det en fyr som gjennom vinduet leverte en pose fra apoteket med en graviditetstest.

Hun gjorde ferdig markløftene sine og sa «now I rest, you go pee». Ok tenkte jeg og gjorde som hun sa. Da testen viste positivt ble jeg så paff at vi kan trygt si at hun ikke fikk fullført sin treningsøkt den dagen- hodet mitt var ett heeelt annet sted ;-)

Så ja, jeg kommer pretty much til å si at ungen er halvt kongelig på grunn av dette. Neida. Joda. Neida :-D

Håper dere har en fin søndag. Jeg fikk kansellering i morges og kunne derfor sove lenge- DIGG!

Snaiks :-)

Jeg føler jeg har vært i bakrus de siste 3 månedene. Du vet, trøtt, kvalm, og det eneste som frister av mat er chips og pomfri. For ikke å glemme en forferdelig hodepine! Den har nesten vært verst ass, for når jeg har veldig vondt i hodet blir jeg ofte kvalm også, og da er vi liksom på an igjen. Jeg har ikke kastet opp en eneste gang (foruten en liten gulp i vasken da jeg pusste tennene i går- sorry om det var too much info!), men er til gjengjeld uggen stort sett hele dagen istedet. Det burde ikke hete morgenkvalme når det varer all føkkings day long. Just sayin.

Noen dager er selvsagt bedre enn andre, f.eks da vi var i København var jeg ganske fin i formen egentlig (utenom taxituren hjem fra arenaen på søndagen, da var det like før jeg måtte be taxisjåføren stoppe slik at jeg kunne hilse på elgen i veikanten), og noen dager mye verre. I går og forigår var slike dager. Heldigvis hadde jeg ikke så mange kunder på tirsdagen. To morgenkunder og så ingenting før 7 om kvelden. Da priser jeg meg lykkelig for å ikke ha en «vanlig» jobb ass. Men i går var det ganske slag i slag og jeg hadde egentlig kunder fra halv 8 på morningen til 8 på kvelden. Etter 4-kunden måtte jeg krype til korset og gi kveldskunden til en kollega, og jeg gikk hjem til sengen hvor jeg ble liggende til i morges.

Men altså, dere må ikke misforstå, jeg er jo superhappy for å være gravid, og vet at dette er en del av gamet, jeg har bare alltid vært veldig flink til å klage også ;-) Så bare with me please.

  
Bildet har forøvrig ingenting å gjøre med hverken kvalme eller hodepine, jeg søenger det helt enkelt opp for å vise at jeg egentlig er en glad og positiv person, for å veie opp for sytinga mi liksom ;-)

Ha en fin dag!

Takk kjære Gud for at det er helg allerede i morgen!!!

Endelig våger jeg å fortelle dere det jeg har hatt lyst til å skrike ut til hele verden i snart 3 måneder: jeg er GRAVID og vi venter en mini-Houghton i starten av desember.

Om jeg er glad? OH YES! Om jeg er nervøs? Selvsagt! Men fy søren som jeg gleder meg til at jeg og Ian skal bli mamma og pappa :-D

Termin er satt til 2. desember, så i dag er jeg 13 uker på vei. Vi var på ultralyd i dag og den danske doktoren sa at alt stod bra til med den lille, så jeg stoler på at hun har rett. Jeg tror det ligger i min natur å være bekymret for ting jeg uansett ikke får gjort noe med, så jeg hadde løyet om jeg sa jeg ikke har vært nervøs for at alt ikke skulle stå bra til. Men, so far so good, og jeg takker høyere makter for at vi skal få være så velsignet heldige!

Kjønn vet vi ennå ikke, men tro meg, når doktoren kan se det må jeg også vite! Jeg har respekt for folk som klarer å vente ass! Jeg ville helst ha visst det i går!

Jeg skal altså ikke starte bloggen ingerandbabyindubai.com, men jeg har jo hatt så mye på hjertet i det siste at det mest sannsynlig blir litt babysnakk nå når jeg endelig får være åpen med dere. Håper det er greit ;-)

Og så må jeg få si takk for at dere har latt meg fortelle dette selv, selv om jeg kan tenke meg at noen har hatt en anelse. 2 stk har stilt spørsmålet om jeg er gravid, og jeg forstår jo at det kan være lett å lure på slikt, men dette er jo noe man vil fortelle når man er klar for det selv- ikke fordi noen spør liksom! Så til dere som garantert har sett at jeg har gått opp i vekt og lagt merke til at jeg ikke trener så hardt og ofte, men likevel ikke har spurt eller sagt noe; TAKK, jeg setter større pris på det enn dere tror ;-)

XOXO,
Preggie-Queen