Det er bare så vidt jeg våger å skrive dette innlegget, for med dagens fokus på kropp og kroppspress, skal man virkelig være varsom med hva man ytrer. Man kan jo undre på om det er selve kroppsfokuset som er problematisk, eller om det er vårt eget fokus på fokuset (if that makes sense?) som gjør vondt verre..? Vi lager liksom så big deal ut av det. Men det får bli et annet blogginnlegg. Jeg ville bare poengtere at jeg er klar over at dette er risky business å skrive om, men jeg håper at selv om jeg nå skriver om kropp, så er det ikke med på å øke det der jækla kroppspresset.
For greia er jo at det faktisk er mange av dere der ute som lurer på ting som har med kropp og sånn å gjøre. Jeg får ofte mailer med spørsmål om hvordan man kan komme i form, og til og med Sara, som er en av de mest fornuftige damene jeg følger på sosiale media, ville vite om kroppen min etter graviditeten. Så, you’ve been warned, her kommer noen tanker om kropp, og litt av det som er annerledes etter at jeg ble mamma.
Som jeg har sagt før gikk jeg fortere ned i vekt etter graviditeten enn det jeg var forberedt på. Det var ikke min intensjon eller målsetning, men det skjedde, og jeg er selvsagt ikke lei meg for at gravidkiloene ikke er der ennå. Kanskje var det for at jeg hadde trent bra gjennom graviditeten og hadde ett bra grunnlag, men det er ingen tvil om at jeg fikk mye hjelp fra ammingen. Jeg har aldri i mitt liv spist så mye sjokolade som jeg har gjort de siste 11 månedene, og jeg tror ammingen er grunnen til at konsekvensene fra det ikke har vært katastrofale.
Så da jeg sluttet å amme da Kaia var rundt 6 måneder trodde jeg at jeg kom til å gå opp i vekt. Å kutte ned på sjokoladeinntaket var jeg jo absolutt ikke klar for! Men vekten har holdt seg stabil. Dvs kroppen føles, og ser lik ut, og de få gangene jeg har trødd på en vekt har den vært omtrent som før.
Så, det fikk meg til å tenke på om det er noe jeg gjør annerledes nå enn før. Og det er klart at jeg gjør. Alt annet enn drastiske greier, men likevel nok til at det utgjør en forskjell. Hos meg i alle fall.
- Jeg sover mer. What, tenker du kanskje, og det med god grunn. For den lille frøkna vår sover absolutt ikke gjennom natten ennå, og vi har mellom 3 og 6 oppvåkninger hver natt vil jeg tro. Dvs, når hun våkner går jeg på autopilot og har egentlig ikke kontroll over hvor mange ganger hun er våken. Men, forskjellen nå fra før er at fordi Kaia starter dagen vår så tidlig som i 5-draget visse dager, så har vi blitt myyyye flinkere på å komme oss i seng om kvelden. Før la vi oss rundt midnatt, nå føler jeg at jeg legger meg seint om klokka passerer halv 11. Så, mitt første tips (til deg som har lyst til å spise sjokolade men likevel holde vekta :-P) er, kom deg i seng om kvelden. Jeg vet ikke med dere, men det jeg gjør på den tiden av døgnet er ikke viktig. Typ ser på TV eller mobilen. Søvn i seg selv er bra for helsa liksom, i tillegg så er det kanskje denne tiden på døgnet man spiser sånt som man egentlig ikke har behov for (les: mer sjokolade), av «kjedsomhet», ikke fordi man er sulten.
- Jeg er mye mer aktiv. Det er ingen tvil om at jeg trente hardere og lengre økter før jeg ble gravid, og til og med også under graviditeten enn det jeg gjør nå, men jeg tenker på hverdagsaktivitet. Jeg sitter mye mindre på rumpa helt enkelt! Frem og tilbake for å rydde opp, skifte bleier og underholde en liten en, og det blir en hel del ekstra bevegelse i regnskapet kan jeg love. Og tro meg, man skal ikke kimse av hverdagsaktivitet! Jada, jeg er flink til å trene også, men det er kanskje 30 til 60 minutt av en dag. Da sitter man igjen med ganske mange timer som enten kan brukes på en sofa, skrivebordspult eller lignende, eller på beina med en liten kid på armene. Nå kan jeg selvsagt ikke tipse dere om å skaffe barn bare for å bli mer aktive, men dere skjønner tegningen håper jeg. Hverdagsaktivitet FTW!
- Jeg spiser meg sjelden ubehagelig mett. Akkurat dette har jeg ikke noe eksakt svar på hvorfor jeg gjør, for jeg har alltid likt å spise mye når jeg vel spiser, og det gjør jeg forsatt. Jeg er ikke typen som spiser 2 egg og kaller det lunch for å si det sånn. Før var det ofte på kvelden jeg hadde mitt største måltid. Jeg fastet jo mesteparten av dagen, og det var på kvelden jeg hadde mest tid til å spise og å lage mat. Jeg tror nok ofte at jeg spiste unødvendig mye, helt enkelt fordi middagen smakte godt. Nå er det jo også forsåvidt på kvelden jeg har best tid til å spise, men jeg har blitt mye mer slurvete på middagslagingen. Og det er ikke dette som er tipset mitt altså, for en skikkelig middag er kjempeviktig- dette er jo ofte dagens mest «balanserte» måltid med tanke på mengde karb, fett og proteiner. Tipset mitt er heller å spise til du er god og mett, ikke stappmett. Det er en forskjell der altså.
- Jeg tenker at en kort treningsøkt er bedre enn ingen treningsøkt. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg savner å trene lange, harde økter der jeg ikke trenger å ta hensyn til andre enn meg selv og hvor sliten jeg er, men fordi det var «standarden» for meg før, skjedde det også ofte at jeg skippet en treningsøkt bare fordi jeg ikke hadde tid til å «trene skikkelig». Her om dagen trente jeg liksom på stranden med Kaia i armene. Den økten hadde aldri vært «god nok» for meg tidligere, og dermed hadde jeg ikke sett det som verdt å bli svett for en gang. Oj, så feil man kan ta! Så, ref punkt 2, alt er bedre enn ingenting, sett ikke for høye krav til hva som trengs for en god treningsøkt, og get off your ass!
- Jeg har ett mye, mye, mye mer avslappet forhold til kroppen min nå enn før graviditeten. På podcasten med Sara sa jeg jo at jeg hadde blitt venn med kroppen, og det kunne nesten høres ut som at jeg ikke var venn med den før, men det var jeg jo. Likevel skal det sies at jeg var veldig flink til å henge meg opp i det jeg hadde lyst til å endre med kroppen min, og glemme alt det som var dritbra med den. Nå er det liksom litt motsatt. Jeg er så takknemlig for hvor bra kroppen min har klart seg gjennom alt som har skjedd med både graviditet, fødsel og tiden etterpå, at det blir så lett å ignorere det som ikke er eksakt som jeg skulle ønske. Det høres jo ut som en klisjé uten like, men det å få barn gjør virkelig noe med en. Man får ett annet perspektiv, og innser vel lettere hva som er verdt å bry seg om liksom. Igjen, jeg kan ikke tipse deg om å få barn for å bli minnet om hva som er viktig i livet, og forhåpentligvis vet du jo det allerede. Bare minn deg selv på det neste gang du tenker at magen burde vært flatere, eller at rumpa satt litt høyere oppe.


Sånn, da ble det kropp er topp og meg, meg, meg i stedet for farsdaginnlegg her gitt. LOL, men Ian er jo som sagt i Norge og går glipp av sin aller første farsdag, så jeg bare later litt som at det ikke er i dag.
Men bare så det er sagt, GRATULERER så masse til de beste pappaene jeg vet om; min sin, og Kaia sin. Vi er to heldige jenter vi :-D
Snaiks!