Det kommer til å bli mye grining

Nå er det straks ett år siden Kaia kom inn i livet vårt. For ett år siden så visste vi ikke hvem hun var en gang, og nå er hun jo omtrent hele livet vårt. Det er helt sprøtt å tenke på.

Og jeg har tenkt mye på det de siste dagene. Det er ingen tvil om at julen kommer til å bli annerledes for oss i årene fremover, men denne tiden kommer også til å være ekstra spesielt nemlig fordi det var før jul Kaia kom. Julemusikk har alltid rørt meg, men nå tar jeg jo om mulig enda lettere til tårene. Alt som har med julen å gjøre minner meg om når Kaia var bitte bitte liten og jeg var stappfull av hormoner. Herregud, jeg grein jo hele tiden da, men det har blitt noen tårer nå også (damn you julemusikk), og flere blir det nok.

Glade tårer, for det meste, men samtidig noen litt vemodige fordi jeg holder på å innse at Kaia ikke er en liten baby lenger. Jeg digger jo at hun blir større og får mer personlighet og alt det der, men når jeg tenker på at vi aldri får spedbarnstiden, med henne, igjen, får jeg lyst til å legge meg ned å hulke.


Lille, store jenta vår.

Nabofest

I dag har jeg og Kaia vært i 1-års bursdag hos naboen. Dvs, ikke de som bor rett ved siden av oss (de som krangler høylytt, ref. Snapchat), men ei som bor i bygget her som jeg har blitt kjent med helt enkelt fordi vi har jevngamle døtre. Det klinger ganske bra at datteren hennes heter Naya. Naya og Kaia liksom :-)

Anyway, de inviterte til fest, og vi snakker jentebursdag med stor J. Alt var så fint og gjennomført, mye takket være det nydelige lokalet de hadde valgt for anledningen. Jeg snappet litt, men tok ellers få bilder, så dere får nøye dere med disse, nesten identiske bildene av meg, Kaia og en gigantisk ballong ;-)


Skulle gjerne blogget mer, men jeg er så trøtt. Man blir døsig av macaroner ass. ..når sukkerrusen har lagt seg vel å merke :-D

Gudd nait!

Babyshower & spa

Fordi vi ikke fortalte på sosiale media om vi skulle få gutt eller jente (er forsatt ganske stolt over at jeg klarte å holde det hemmelig ass!) kunne jeg ikke dele så mange bilder fra babyshoweren min– men det kan jeg nå! I går var det nemlig eksakt ett år siden jeg ble overrasket av de søteste venninnene, så jeg slenger opp litt bilder i dag jeg, siden det er #throwbacktuesday og greier ;-)


Se så koselig vi hadde det da! Restauranten heter Shakespare & co og interiøret er jo bare perfekt for en jentebabyshower!

Som dere ser av den fornøyde gravide frøkna over her fikk vi kjempemasse fint til Kaia. Men jeg fikk også noe som var kun til meg; gavekort på massasje av typen «I am a mommy now». Det var i alle fall det som stod på gavekortet ;-)

Gavekortet gikk ut på dato på søndag det, og jeg hadde ikke fått sjangs til å bruke det. Jeg var veldig klar over at det holdt på å gå ut, for det har nemlig (dessverre) skjedd med ett annet spa-gavekort før, og jeg ville helst unngå at det skjedde en gang til. Men, så flyr jo dagene her, Ian har vært travel og ute på reis, og jeg fikk meg bare ikke til å skaffe barnevakt for at jeg skulle gå å få massasje liksom. Jeg vurderte å bare gi det bort til noen som kunne få brukt for det, men så tenkte jeg «nei!» Dette skulle være massasje til a mor, og det skulle det bli! Så jeg ringte til spaet på søndag, den dagen kortet gikk ut, og ba fint om å få utsette utgangsdatoen til mannen min kom hjem fra Norge. Og det fikk jeg! Så lenge jeg brukte det innen helgen var det ok. Yeah baby! Så da den ene kunden min kansellerte treningen i ettermiddag fordi hun ikke følte seg bra, ringte jeg spaet og booket massasjetid før jeg i det hele tatt svarte kunden min og sa god bedring #sorrynotsorry :-P

Trenger jeg å si at det var digg? Det var så godt at på ett punkt kjente jeg at jeg nesten ble litt sentimental. Det hører med til historien at jeg har fått sånn massasje to ganger før i mitt liv, så det var en big deal. Gleder meg til jeg får sende mamma på spa neste gang hun er i Dubai- den dama fortjener det!

Snaiks :-) 

Om kropp og sånn. …hvis det er lov å si

Det er bare så vidt jeg våger å skrive dette innlegget, for med dagens fokus på kropp og kroppspress, skal man virkelig være varsom med hva man ytrer. Man kan jo undre på om det er selve kroppsfokuset som er problematisk, eller om det er vårt eget fokus på fokuset (if that makes sense?) som gjør vondt verre..? Vi lager liksom så big deal ut av det. Men det får bli et annet blogginnlegg. Jeg ville bare poengtere at jeg er klar over at dette er risky business å skrive om, men jeg håper at selv om jeg nå skriver om kropp, så er det ikke med på å øke det der jækla kroppspresset.

For greia er jo at det faktisk er mange av dere der ute som lurer på ting som har med kropp og sånn å gjøre. Jeg får ofte mailer med spørsmål om hvordan man kan komme i form, og til og med Sara, som er en av de mest fornuftige damene jeg følger på sosiale media, ville vite om kroppen min etter graviditeten. Så, you’ve been warned, her kommer noen tanker om kropp, og litt av det som er annerledes etter at jeg ble mamma.

Som jeg har sagt før gikk jeg fortere ned i vekt etter graviditeten enn det jeg var forberedt på. Det var ikke min intensjon eller målsetning, men det skjedde, og jeg er selvsagt ikke lei meg for at gravidkiloene ikke er der ennå. Kanskje var det for at jeg hadde trent bra gjennom graviditeten og hadde ett bra grunnlag, men det er ingen tvil om at jeg fikk mye hjelp fra ammingen. Jeg har aldri i mitt liv spist så mye sjokolade som jeg har gjort de siste 11 månedene, og jeg tror ammingen er grunnen til at konsekvensene fra det ikke har vært katastrofale.

Så da jeg sluttet å amme da Kaia var rundt 6 måneder trodde jeg at jeg kom til å gå opp i vekt. Å kutte ned på sjokoladeinntaket var jeg jo absolutt ikke klar for! Men vekten har holdt seg stabil. Dvs kroppen føles, og ser lik ut, og de få gangene jeg har trødd på en vekt har den vært omtrent som før.

Så, det fikk meg til å tenke på om det er noe jeg gjør annerledes nå enn før. Og det er klart at jeg gjør. Alt annet enn drastiske greier, men likevel nok til at det utgjør en forskjell. Hos meg i alle fall.

  1. Jeg sover mer. What, tenker du kanskje, og det med god grunn. For den lille frøkna vår sover absolutt ikke gjennom natten ennå, og vi har mellom 3 og 6 oppvåkninger hver natt vil jeg tro. Dvs, når hun våkner går jeg på autopilot og har egentlig ikke kontroll over hvor mange ganger hun er våken. Men, forskjellen nå fra før er at fordi Kaia starter dagen vår så tidlig som i 5-draget visse dager, så har vi blitt myyyye flinkere på å komme oss i seng om kvelden. Før la vi oss rundt midnatt, nå føler jeg at jeg legger meg seint om klokka passerer halv 11. Så, mitt første tips (til deg som har lyst til å spise sjokolade men likevel holde vekta :-P) er, kom deg i seng om kvelden. Jeg vet ikke med dere, men det jeg gjør på den tiden av døgnet er ikke viktig. Typ ser på TV eller mobilen. Søvn i seg selv er bra for helsa liksom, i tillegg så er det kanskje denne tiden på døgnet man spiser sånt som man egentlig ikke har behov for (les: mer sjokolade), av «kjedsomhet», ikke fordi man er sulten.
  2. Jeg er mye mer aktiv. Det er ingen tvil om at jeg trente hardere og lengre økter før jeg ble gravid, og til og med også under graviditeten enn det jeg gjør nå, men jeg tenker på hverdagsaktivitet. Jeg sitter mye mindre på rumpa helt enkelt! Frem og tilbake for å rydde opp, skifte bleier og underholde en liten en, og det blir en hel del ekstra bevegelse i regnskapet kan jeg love. Og tro meg, man skal ikke kimse av hverdagsaktivitet! Jada, jeg er flink til å trene også, men det er kanskje 30 til 60 minutt av en dag. Da sitter man igjen med ganske mange timer som enten kan brukes på en sofa, skrivebordspult eller lignende, eller på beina med en liten kid på armene. Nå kan jeg selvsagt ikke tipse dere om å skaffe barn bare for å bli mer aktive, men dere skjønner tegningen håper jeg. Hverdagsaktivitet FTW!
  3. Jeg spiser meg sjelden ubehagelig mett. Akkurat dette har jeg ikke noe eksakt svar på hvorfor jeg gjør, for jeg har alltid likt å spise mye når jeg vel spiser, og det gjør jeg forsatt. Jeg er ikke typen som spiser 2 egg og kaller det lunch for å si det sånn. Før var det ofte på kvelden jeg hadde mitt største måltid. Jeg fastet jo mesteparten av dagen, og det var på kvelden jeg hadde mest tid til å spise og å lage mat. Jeg tror nok ofte at jeg spiste unødvendig mye, helt enkelt fordi middagen smakte godt. Nå er det jo også forsåvidt på kvelden jeg har best tid til å spise, men jeg har blitt mye mer slurvete på middagslagingen. Og det er ikke dette som er tipset mitt altså, for en skikkelig middag er kjempeviktig- dette er jo ofte dagens mest «balanserte» måltid med tanke på mengde karb, fett og proteiner. Tipset mitt er heller å spise til du er god og mett, ikke stappmett. Det er en forskjell der altså.
  4. Jeg tenker at en kort treningsøkt er bedre enn ingen treningsøkt. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg savner å trene lange, harde økter der jeg ikke trenger å ta hensyn til andre enn meg selv og hvor sliten jeg er, men fordi det var «standarden» for meg før, skjedde det også ofte at jeg skippet en treningsøkt bare fordi jeg ikke hadde tid til å «trene skikkelig». Her om dagen trente jeg liksom på stranden med Kaia i armene. Den økten hadde aldri vært «god nok» for meg tidligere, og dermed hadde jeg ikke sett det som verdt å bli svett for en gang. Oj, så feil man kan ta! Så, ref punkt 2, alt er bedre enn ingenting, sett ikke for høye krav til hva som trengs for en god treningsøkt, og get off your ass!
  5. Jeg har ett mye, mye, mye mer avslappet forhold til kroppen min nå enn før graviditeten. På podcasten med Sara sa jeg jo at jeg hadde blitt venn med kroppen, og det kunne nesten høres ut som at jeg ikke var venn med den før, men det var jeg jo. Likevel skal det sies at jeg var veldig flink til å henge meg opp i det jeg hadde lyst til å endre med kroppen min, og glemme alt det som var dritbra med den. Nå er det liksom litt motsatt. Jeg er så takknemlig for hvor bra kroppen min har klart seg gjennom alt som har skjedd med både graviditet, fødsel og tiden etterpå, at det blir så lett å ignorere det som ikke er eksakt som jeg skulle ønske. Det høres jo ut som en klisjé uten like, men det å få barn gjør virkelig noe med en. Man får ett annet perspektiv, og innser vel lettere hva som er verdt å bry seg om liksom. Igjen, jeg kan ikke tipse deg om å få barn for å bli minnet om hva som er viktig i livet, og forhåpentligvis vet du jo det allerede. Bare minn deg selv på det neste gang du tenker at magen burde vært flatere, eller at rumpa satt litt høyere oppe.

fullsizerender-1fullsizerender

Sånn, da ble det kropp er topp og meg, meg, meg i stedet for farsdaginnlegg her gitt. LOL, men Ian er jo som sagt i Norge og går glipp av sin aller første farsdag, så jeg bare later litt som at det ikke er i dag.

Men bare så det er sagt, GRATULERER så masse til de beste pappaene jeg vet om; min sin, og Kaia sin. Vi er to heldige jenter vi :-D

Snaiks!

Maxi Cosi 2way Pearl #spons

Ok, bare så det er sagt, jeg er klar over at dette høres ut som tidenes salgstriks, for det er jo tross alt en sponset bilstol jeg nå skal fortelle om, men det har seg sånn at Kaia trives bedre i bil for tiden, og jeg tror det kan ha å gjøre med setet.

Som fortalt tidligere fikk vi bilstolen Maxi Cosi Pebble Plus til Kaia fra Babyshop på Kvadrat, og samme sleng fikk vi også Maxi Cosi 2way Pearl, en større bilstol som hun kan bruke til hun er 4 år. Siden vi ikke akkurat har overflod av lagringsplass her i Dubai (men overflod av omtrent alt annet..) så fikk vi den til Dubai først nå i høst. Og halvannen måned senere begynte vi å bruke den også ;-)

Jeg skal ikke legge skjul på at Kaia ikke er særlig glad i å kjøre bil. Jeg unngår helst å kjøre med henne alene, og når Ian kjører sitter jeg bak med henne. Jeg tror jeg kan telle på to hender antall ganger jeg har kjørt med henne alene (ever!), men det har funket siden det meste vi trenger er i gåavstand fra der vi bor, og vi er ikke avhengig av bil i hverdagen. Jeg vil tro at dersom vi helt enkelt bare hadde kjørt mer med henne fra starten av, så hadde hun kanskje vendt seg til det fortere, det har bare ikke blitt sånn.

Men, nå har vi altså byttet bilstol, og det er mye mindre syting enn før. Kaia sitter mer oppreist og høyere, og får med seg mer av hva som skjer. Jeg har kjørt litt med henne alene de siste ukene, og det har gått bra. Korte turer vel og merke, but I like where this is heading!

fullsizerender-3fullsizerender-4

Setet kan vendes i to retninger, derav navnet I guess, men enn så lenge får hun sitte samme vei som før. Og dersom hun sovner i bilen, som hun gjorde sist uke i 5-tiden på vei hjem fra stranda (herlig timing der ja!), kan man lett vippe setet bakover slik at hun sitter mer behagelig. Det fant jeg ut helt tilfeldig, for jeg har jammen ikke blitt bedre på å lese bruksanvisninger siden sist bilstol ;-) 

Snaiks!

Sorry at vi bor så langt vekke!

Vi trives i Dubai, det er ingen tvil om det, men når jeg må se to triste besteforeldre si hadet til sitt eneste barnebarn fordi vi har valgt å bo i en ørken, så brister hjertet mitt litt og jeg får vondt inni meg for at vi bor så langt fra hverandre.

Det har alltid vært trist når mamma og pappa reiser fra Dubai, men etter at vi fikk Kaia gjør det om mulig enda vondere. Jeg pleier å synes mer synd på meg selv som blir igjen, enn på de som må reise. De har turen hjem til å fokusere på og distrahere dem, mens jeg må våkne opp til ett tomt gjesterom der bare tøflene står igjen ved siden av senga. Men i kveld syntes jeg mest synd på mamma og pappa. Da de stod ved sengen for å si hadet til en sovende Kaia hadde jeg mest lyst til å legge meg ned å hulke. Jeg får være med Kaia i morgen, og dagen etter det, og dagen etter det, mens de må nøye seg med Skype frem til desember. Og det er jo bare ikke det samme!

Jeg gruer meg til i morgen, og til å finne en seng uten mormor og morfar i, men jeg har Kaia og Ian, så det skal jo gå bra. Det er bare veldig, veldig trist.

Kaia er 10 måneder

..og i dag fikk jeg endelig noen av hennes første steg på video. De to siste ukene har det nemlig vært ett par steg her og der, men når det skjer sitter jeg som regel med hjertet i halsen og våger knapt å puste, så noe mobil og filming har ikke funket. I dag fikk jeg derimot både noen steg på Snapchat da hun plutselig kom gående mot meg med tutten (eller kanskje dere sier smokk?), og så ble det mange steg senere i parken. Rekorden er foreløpig 7 steg, og stilen minner om storebror når han har hatt ett glass eller to for mye- som han så fint påpekte selv ;-)


Jeg er så glad i den der lille elsken min :-D

I natt kommer den store elsken også hjem, og det gledes!

Snaiks :-)

Hønemor

Noen PT timer og treningsøkter, to frisørtimer, én brunch, én dansetime og én kveldsbuffet. Det er det jeg har gjort uten Kaia de snart 10 siste månedene. Jo, og så var jeg og mamma og handlet mat en gang uten Kaia i sommer. Vi skyndte oss rundt begge to som om det brant på dass, og jeg følte at jeg gikk rundt uten bukser eller noe annet viktig som man helst bør ha når man er i butikken.

Separasjonsangsten er der ennå, og skal jeg gjøre noe uten Kaia som krever barnevakt så skal det være «verdt det». Samtidig savner jeg å kunne gjøre ting som egentlig ikke er verdt å være vekke fra henne for i det hele tatt, uten å få dårlig samvittighet for det. Kaia klarer seg jo kjempefint med andre, og hun er ikke så avhengig av meg som hun var før, så jeg bør jo kunne ta meg ett par timer i solen, uten henne, uten å føle at jeg er en dårlig mor av den grunn. Sant?

Jeg er en hønemor med snev av kontrollbehov samt altfor mye samvittighet. Jeg er klar over det, og jeg jobber med saken. Ian sa at om det ikke kom naturlig for meg å gjøre «uviktige» ting uten Kaia, så får jeg øve meg på det. Så det skal jeg. I morgen. I sola :-)

Wish me luck. Lol.

Ammer du?

Dette spørsmålet har jeg fått så mange ganger nå at jeg like gjerne kan ta det i plenum. For nei, jeg ammer ikke lengre, og jeg hadde løyet om jeg sa at det ikke gjør meg litt trist.

Jeg hadde ikke tenkt å amme helt til Kaia selv kunne ta frem puppen liksom, men jeg hadde håpet at jeg i alle fall skulle kunne gi henne morsmelk frem til hun var ett år. Da hun var rundt 5 måneder begynte det å bli skralt i meierihylla (les: jeg hadde lite melk), og jeg måtte spe på med litt morsmelkerstatning. Jeg prøvde alle triks i boka for å øke produksjonen, men ingenting nyttet. Jeg fikk også menstruasjonen tilbake rundt denne tiden, så det var jo ikke som at det hjalp, sånn hormonellt sett. Til slutt ville Kaia helt enkelt ikke ha pupp, og det var som om hun ikke visste hva hun skulle gjøre med den når jeg la henne til brystet.

I starten var jeg kjempelei meg for dette, og det gjør meg litt trist ennå. Jeg fikk liksom ingen closure. Plutselig var det bare slutt, og jeg rakk ikke å gå lei en gang. Jeg trodde jeg skulle komme til ett stadie der det skulle bli en befrielse «å slippe» å amme, men dit kom jeg altså aldri. Nå når jeg tenker tilbake er det som om jeg nesten ikke husker hvordan det var å amme engang, så kanskje jeg har fortrengt det hele på en måte.

Ammingen gikk bra fra første stund og Kaia fant veien til puppen innen ett kvarter etter at hun kom til verden. Hun tok brystet bra, og jeg hadde aldri så mye som en øm brystvorte. Så egentlig skal jeg jo bare være glad for at det gikk som det gikk, og for at jeg fikk fullamme i 5 måneder i alle fall. Det er jo mange som ikke får amme i det hele tatt, så jeg skal vel egentlig ikke klage for mye på at jeg ikke fikk bestemme selv når jeg skulle slutte.

Men, som sagt, det gjør meg litt trist, og jeg kan ikke noe for det.

Takk for tilbakemelding på den nye layoten forresten! So far so good tror jeg ;-)

Ha en fin søndag!

Try everything

I går kom det opp en crossfitøkt på den der «2 years ago today»- feeden min på Facebook, så jeg bestemte meg for å prøve, sånn for gamledagers skyld.

Sist gang jeg gjorde økten tok det meg litt over 12 minutter, så jeg tenkte det burde være mulig å bli ferdig mens Kaia sov. Det gikk jo ikke helt som planlagt, men for å være helt ærlig så trengte jeg de ekstra pausene for å underholde Kaia, for formen er ikke der den var for to år siden for å si det sånn! Litt synd bare at jeg ikke fikk fullført, men Kaia ble redd av lyden fra dobbel undersene, så jeg måtte stoppe.

For time:
10 shoulder to overhead @ 40kg
20 front squats @ 40kg
30 air squats
40 hand release push ups
50 squat clean thrusters @ 40kg
100 double unders

Etter 17 minutt hadde jeg 30 double unders igjen og måtte som sagt stoppe. Definitivt ingen skryteøkt med andre ord, men jeg er faktisk mest stolt av at jeg ikke stoppet når Kaia våknet. For det hadde jeg jammen gjort i gamledager. Nå til dags har jeg derimot ikke den luksusen ;-)

 

Ha en fin lørdag folks!
Snaiks