Kategori: Training

Ok, her skulle jeg egentlig ha skrevet om hvor perfekt min morgenløpetur var. Kaia sov, Ian jobbet med dataen ved siden av henne, kroppen var våken og fit for fight etter to kopper kaffe, og utenfor var det sol og blå himmel. Temperaturen var perfekt for løping, på grensen til litt kaldt. Dersom man stod i skyggen og vanligvis bor i Dubai vil det si ;-)

Jeg kunne ikke annet enn å glise mens Meghan Trainor sang «if I was you, I’d wanna be me too» og endorfinene spredte seg i kroppen. Men, på ett lite blunk gikk det fra himmel til helvete, og jeg løp som om jeg hadde fanden selv i hælene!

Svigerfar hadde fortalt meg at de fleste hus her har vakthunder, og jeg traff på mange av de da jeg var ute på løpetur i forigår. De bjeffet voldsomt da jeg løp forbi, men stod bak gjerder så jeg følte meg relativt trygg. I dag derimot løp mange av de fritt, og det er mulig jeg bare var skeptisk pga det svigerfar hadde sagt, jeg er jo vanligvis ikke redd for hunder, men i dag var jeg livredd liksom.

Rundt ett hjørne traff jeg en bitteliten gammel dame med stokk, og tenkte at her måtte jeg i alle fall være trygg ett lite stykke. Åh, så feil jeg tok! En hund løp etter meg og bjeffet i det som føltes som evigheter, på ett tidspunkt var den borti foten min og jeg så for meg sykehus og rabies-sprøyte og hele pakken. Adrenalinet kicket inn for fullt og beina gikk som trommestikker. Jeg kødder ikke, det var en rolig nedoverbakke liksom, og jeg var i full spurt. Med en illsint hund i hælene- for ett syn det må ha vært!

Jeg løp resten av turen langs bilveien, for der håpet jeg det ville være færre hus med hunder, og jeg fikk til en ok runde likevel. På en liten pub satt det noen folk og jeg spurte en dame om hundene kunne angripe, eller om de bare viste hvem som var sjefen. «It depends on the dog», «I carry a stick when I do my fitness», og «there is nothing you can do darling» var svarene jeg fikk. Jippi! Vi konkluderte med at jeg bare fikk løpe fortere, og at jeg i alle fall fikk en bra treningsøkt utav det.

Vel hjemme kunne fortalte jeg Ian om min nær døden opplevelse og roet nervene med en god frokost.

Åh lol, snakk om å kickstarte dagen da ;-D

Ha en fin søndag peeps, og pass dere for sinte hunder!

Dere vet hun prinsessevenninnen min som tok meg med på ferie til Los Angeles? Vel, hun har startet eget gym i Dubai, ett meget kult og stort crossfitgym. Gymmet hennes har den siste uken arrangert en aldri så liten 3K challenge, og jeg hadde intet annet valg enn å prøve. 

De av dere som har god hukommelse husker kanskje at jeg for ca 2 år siden løp 3 km relativt ofte, og det var nettopp på grunn av henne. På den tiden var jeg PT’en hennes, men det var like ofte at det var hun som utfordret meg i gymmet, og denne 3 kilometeren ble en av våre felles «favoritter». Så da Crossfit Alioth annonserte utfordringen sin måtte jeg helt enkelt prøve for gamle dagers skyld.

Men altså, det skal jo også nevnes at de 3 beste får en iPhone 6, og jeg har kjempelyst til å vinne en til mamma. Hennes mobil er nemlig så gammel at jeg ikke engang husker navnet på den, og den er nærmest ubrukelig. 

Jeg har ikke løpt 3 kilometer på tid siden lenge før jeg ble gravid så jeg visste det ville bli slitsomt, men inn i h******e så grusomt det var. Vi måtte nemlig løpe på en Trueform Tredemølle, og det er døden sammenlignet med en vanlig. Man driver den selv, som ett føkkings hamster, og når man blir sliten er det så mye vanskeligere å presse seg selv. Jeg testet på vår tredemølle tidligere i sist uke, og ble ferdig etter 13 minutt og 15 sekund. Det er jo skikkelig dårlig i forhold til for 2 år siden da jeg klarte å komme under 12 minutt, men det skulle vise seg at resultatet på Trueformen ble enda verre. 

16 seige minutt og 22 sekund tok det meg, og det var pain fra start til slutt. Jeg startet så aldeles for raskt, og gikk helt i veggen før jeg hadde komt halvveis. Når jeg tenker meg om er jeg faktisk imponert over at jeg holdt ut helt til slutt, og ikke gav meg etter den første kilometeren liksom. 

Dette var på lørdag. Til tross for ett resultat som jeg var langt fra fornøyd med så lå jeg an til andre plass. Men det var egentlig mest for at veldig få jenter hadde prøvd. Fordi jeg visste at flere jenter kom til å løpe, samt at jeg var misfornøyd med eget resultat, bestemte jeg meg for å teste på ny i dag.

Tror dere at jeg klarte å forbedre tiden min eller? 

Åh lol, jeg gjorde jo ikke det! Jeg klarte å pace meg mye bedre i dag, men hadde ikke sjangs! Så jeg får nok bare innse at jeg ikke akkurat er i konkurranseform for tiden! Når det er sagt er jeg (utrolig nok) supergira på å løpe mer 3 kilometre- på vanlig tredemølle vel og merke :-)

Enn så lenge er jeg på 3. plass, så har jeg flaks blir det ny telefon på mamma likevel. Men jeg kjøpte litt klær fra Lulu Lemon til henne i dag sånn i tilfelle ;-)

Wish us luck!

Ian har vært i Oslo siden søndag og jeg og Kaia har vært alene hjemme i 4 dager. For å si det sånn, jeg gleder meg ekstra mye til mamma og pappa kommer i kveld. Det tar på å være alenemamma ass!

Men jeg har fått tid til litt annet enn bleieskift og mating disse dagene likevel. I dag har jeg for eksempel til og med hatt hele, hold dere fast, TO PT timer :-D Kaia var litt utålmodig hos barnevakten (les: Richard i resepsjonen), men det gikk jo på ett vis likevel. Heldigvis var samtlige kunder ok med å ha Kaia som tilskuer innimellom. 

En liten treningsøkt fikk jeg jammen også tid til selv om jeg faktisk trodde det skulle utgå i dag. Jeg og Mie hadde avtalt playdate, og jeg foreslo like gjerne at vi kunne trene samtidig. To fluer i en smekk og sånn, det kan vi like! Gymmet var ledig, så jeg og Mie, og Ida Rose og Kaia kunne boltre oss fritt. Både jeg og Mie ble godt slitne på en drøy halvtime, og kunne godt tenkt oss å bytte plass med de to små frøknene som fikk seg en lur i hver sin vogn etterpå. Det ble proteinshake og litt drøs på de voksne i stedet ;-)

Vi peste oss gjennom 3 runder av:
15 bulgarske splitt @ 2 x 14kg
20 armhevinger
15 utfallssteg bakover fra step @ 2 x 14kg
15 kipping pullups
15 thrusters @ 2 x 14kg

It’s fun when it’s done, og til og med underveis når man har så godt selskap!
Nå venter jeg mamma å pappa på døren any minute- det gledes :-)

Snaiks!

Her i hus starter dagen oftest i 6-tiden, og noen ganger lurer jeg faktisk på om Kaia kan klokka allerede, for det er liksom morgen på slaget 6! Selv om hun er imponerende punktlig så er det aldeles for tidlig for min smak. I starten av sitt liv skjemmet hun meg jo ut med å sove til 8/9-draget, men de dagene er forbi ass.

Jeg har derfor gjort det til vane å sove med henne når hun har sin første hvil for dagen. Den kommer som regel bare to timer etter at vi har stått opp, så jeg drøyer kaffen og legger en t-skjorte over trynet mitt sånn at det blir helt mørkt, og så tar det ikke mange minuttene før jeg joiner Kaia i drømmeland. Jeg kan få alt mellom 40 til 90 minutter på øyet, men i dag dere, i dag sov vi i 2 timer og 20 minutt! Altså, det var så digg!

Ok, jeg forstår om det ikke akkurat er kjempespennende å lese om mine søvnvaner, men for ei som alltid har vært opptatt av å sove lengst mulig (dog ikke på kvelden), så er det med søvn ganske viktig ass. Kanskje til og med det var den lange hvilen som gjorde at det gikk så bra å løpe intervaller i dag. 20 intervaller gikk som en lek jo! Eller, det var kanskje å ta litt hardt i, men jeg hadde tenkt å løpe 16 stk liksom, og så ble det plutselig noen bonusintervaller. 30 sekund på, 30 sekund av, og tempoøkning på 0,1km/t for hver intervall. Jeg startet på 17 og økte til 18,5- yeah baby!

Kaia våknet i det jeg skrudde ned tempoet da jeg var ferdig, så jeg må si den frøkna har vært meget bra med timingen på sovinga i dag ;-)

Snaiks

Dere har kanskje forstått til nå at når jeg løper intevaller så velger jeg korte intervaller. 30 sekunder på og 30 sekunder av er favoritten. Så hvorfor jeg i dag valgte å heller løpe 4 minutter på, men 2 minutter hvile, såkalt 4 x 4, vet jeg ikke. Men jeg fant fort ut av hvorfor det er lenge siden jeg har løpt sånne intervaller: det er jo grusomt!

I gamledager husker jeg at jeg løp 6 stk 4-minuttere på 14.5km/t. I dag løp jeg på 13, 13.5, 14 og 13.5 igjen, og det var så sinnsykt nok. Samtidig kjenner jeg at det frister litt til gjentagelse, så helt grusomt kan det jo ikke har vært ;-)

Jeg har ofte fått spørsmål om hva som er den beste intervallformen. Hva slags intervaller forbrenner mer fett, typ. Da pleier jeg alltid si at den beste metoden er den du gidder å gjøre! Det nytter nemlig svært lite at f.eks 4 x 4 gjør at jeg forbrenner mer enn om jeg løper 15 stk 30/30 intervaller pga lengre tid i aktivitet, når intervallene i seg er så vonde at terskelen for å faktisk gjennomføre blir så høy at jeg helt enkelt dropper. Puh! Lang setning! Men dere skjønner hva jeg mener?? Selvsagt er det forskjell på å løpe korte og lange intervaller, og den ene varianten er sikkert bedre enn den andre på noen områder, og vica versa. Likevel må vel den beste varianten være den du faktisk gidder å gjøre.

Tenker jeg i alle fall :-)