Bikkjetrøbbel

Ok, her skulle jeg egentlig ha skrevet om hvor perfekt min morgenløpetur var. Kaia sov, Ian jobbet med dataen ved siden av henne, kroppen var våken og fit for fight etter to kopper kaffe, og utenfor var det sol og blå himmel. Temperaturen var perfekt for løping, på grensen til litt kaldt. Dersom man stod i skyggen og vanligvis bor i Dubai vil det si ;-)

Jeg kunne ikke annet enn å glise mens Meghan Trainor sang «if I was you, I’d wanna be me too» og endorfinene spredte seg i kroppen. Men, på ett lite blunk gikk det fra himmel til helvete, og jeg løp som om jeg hadde fanden selv i hælene!

Svigerfar hadde fortalt meg at de fleste hus her har vakthunder, og jeg traff på mange av de da jeg var ute på løpetur i forigår. De bjeffet voldsomt da jeg løp forbi, men stod bak gjerder så jeg følte meg relativt trygg. I dag derimot løp mange av de fritt, og det er mulig jeg bare var skeptisk pga det svigerfar hadde sagt, jeg er jo vanligvis ikke redd for hunder, men i dag var jeg livredd liksom.

Rundt ett hjørne traff jeg en bitteliten gammel dame med stokk, og tenkte at her måtte jeg i alle fall være trygg ett lite stykke. Åh, så feil jeg tok! En hund løp etter meg og bjeffet i det som føltes som evigheter, på ett tidspunkt var den borti foten min og jeg så for meg sykehus og rabies-sprøyte og hele pakken. Adrenalinet kicket inn for fullt og beina gikk som trommestikker. Jeg kødder ikke, det var en rolig nedoverbakke liksom, og jeg var i full spurt. Med en illsint hund i hælene- for ett syn det må ha vært!

Jeg løp resten av turen langs bilveien, for der håpet jeg det ville være færre hus med hunder, og jeg fikk til en ok runde likevel. På en liten pub satt det noen folk og jeg spurte en dame om hundene kunne angripe, eller om de bare viste hvem som var sjefen. «It depends on the dog», «I carry a stick when I do my fitness», og «there is nothing you can do darling» var svarene jeg fikk. Jippi! Vi konkluderte med at jeg bare fikk løpe fortere, og at jeg i alle fall fikk en bra treningsøkt utav det.

Vel hjemme kunne fortalte jeg Ian om min nær døden opplevelse og roet nervene med en god frokost.

Åh lol, snakk om å kickstarte dagen da ;-D

Ha en fin søndag peeps, og pass dere for sinte hunder!

Swinging Cindy

Trening på ferie er ett must for meg. Tidligere har det typisk vært å våkne, ta en kaffe, stikke på hotellgymmet for en økt, og så rett i frokostbuffeten. Og så er man klar for hva enn dagen bringer liksom.

Nå bor vi ikke på hotell, så både hotellgym og hotellfrokost utgår, og vi har i tillegg en liten å ta hensyn til. Men bare fordi vi har Kaia betyr det heldigvis ikke at vi må skippe treningen. Vi bare tar det litt på tur, dropper de mest tidkrevende øktene, og så gjelder det å smi mens jernet er varmt. 

Som i dag for eksempel. Ian og Kaia hadde seg en liten siesta, mens hu mor hadde hatt en iced dobbel espresso. Så da stakk jeg ned i garasjen til svigerfar, grabbet med meg en kettlebell (så sinnsykt awesome at han har det!), og stakk opp på baksiden av huset. Der hadde jeg allerede sett at det var en klessnor som egnet seg for pullups, og økten hadde jeg for en gangs skyld bestemt på forhånd. Dvs 10 minutter før mens jeg fikk Kaia til å sove.

Dere kjenner kanskje crossfitøkten Cindy? Jeg gjorde altså 5 chins, 10 pushups og 15 airdquats. Og så la jeg til 20 kettlebell swings- siden jeg hadde en kettlebell liksom. Cindy skal egentlig kjøres som en amrap (as many rounds as possible) på 20 minutt, men jeg hater amrap og trenger pause! Så jeg bestemte meg for å gjøre 10 runder. Jeg startet ny runde hvert tredje minutt (sånn cirka) så det hele tok litt over en halvtime. Elsk!

Da jeg var ferdig hadde Kaia og Ian våknet, så etter å ha fastslått at klessnoren holdt ham også, bestemte Ian seg for å gjøre samme opplegg. Og jammen fikk han med seg både svoger, svigerinne og svigerfar (!) også! 

I morgen håper jeg å få tatt en løpetur igjen. Det gjorde jeg nemlig i går, og det var så sinnsykt fint! Vel, minus alle hundene som kjeftet på meg ved hver eneste husport da- her snakker vi motivasjon til å løpe fortere ass ;-)

Snaiks,
I’m out!

Sommerferie

I går ankom vi Portugal, nærmere sagt Algarvekysten- enda nærmere sagt Loule. Jeg skriver det sånn fordi jeg knapt selv vet hvor vi er. Alt jeg vet er at reisen i går gikk over all forventning (tross at vi satt en time inne på flyet før vi lettet), og at det er helt nydelig her vi er!

Huset til Ian sin far er kjempekoselig, og uteområdet setter virkelig prikken over I’en. Her er basseng, boblebad, solsenger og det som jeg nesten synes var det beste: langbord rett utenfor kjøkkendøra slik at vi kan spise både frokost, lunch og middag med nydelig utsikt. Jeg spiste min frokost på ett håndkle med Kaia på gulvet jeg da, men dere skjønner hva jeg mener- I think I’m gonna like it here!

God helg party people!
Snaiks :-)

No vil æ færra te Mexico

..eller Portugal da, men det er ingen sanger om det landet så vidt jeg vet ;-) 

Ian sin far har kjøpt seg hus der, så i morgen reiser jeg, Kaia, Ian, svoger og svigerinne og deres 3 gutter på en aldri så liten familieferie. Selv om vi har reist mye frem og tilbake til Norge i det siste, og bor ett sted der vi har sommer hele året, kjenner jeg at jeg gleder meg til sommerferie- sånn helt på skikkelig. Det beste er at Ian også har fri, og jeg gleder meg til at han skal få slappe av liksom :-D 

Og så gleder jeg meg til sol, for den har vi dessverre ikke sett så mye til de siste dagene her. Tror det er litt over 30 grader dit vi skal, og det høres jo intet annet enn perfekt ut! Fy søren så heldige vi er :-)

Vi var også heldige å fikk trene i dag, noe som forklarer mitt svette smil på bildet over her. Squatclean thrusters, pullups, bulgarske splitt, dips og legcurl skal nok kjennes godt i flysetet i morgen tenker jeg!

Nå får jeg prøve å få ett par timer på øyet.
Gudd nait :-*

Jeg kommer kanskje til å angre i morgen

..men det var i så fall verdt det! Nå hadde jeg ikke løftet noe tungt på over én uke, og jeg begynte mildt sagt å få abstinenser. 

Jeg skal ikke påstå at det var så digg mens jeg holdt på (les: jeg hadde lyst til å gi opp!), men jeg tillot ikke meg selv å klage når jeg er så heldig som har mamma og pappa til å passe på Kaia. Men som sagt, det er mye mulig jeg klager i morgen ;-)

Det ble knebøy, utfall og hofteløft i samme opplegg som «vanlig».

A1) 5 x 20 knebøy @ 50kg
B1) 5 x 20 utfall bakover @ 50kg
C1) 5 x 20 hofteløft i Bootybuilderen

Oldie but goldie osv :-D

God natt! 

Runners high rundt Hestnes

Dersom noen hadde sett meg på løpetur i morges hadde de trodd jeg var høy på noe, for makan til runners high er det lenge siden jeg har hatt!

Som nevnt pleier jeg vanligvis å sove når Kaia har sin første hvil for dagen. Nå når vi har hatt så mye tid med mormor og morfar har jeg til og med fått sove videre dersom Kaia har våknet for tidlig fra luren sin- fy søren så herlig! Men i går bestemte jeg meg for at jeg heller skulle ta meg en løpetur, og nå sånn rett etterpå kjenner jeg at det har jeg lyst til å gjøre

Jeg har en løperunde jeg alltid løp i gamledager (les: før graviditet, bekkenplager og Kaia). Da løper jeg hjemmefra, og en liten halvtime senere er jeg ved sjøen og ser ut i åpne havet. Det er en helt nydelig løype, men stien er ujevn og det er lange bakker både oppover og nedover. Noen steder er det en utfordring bare å sette den ene foten foran den andre, så dette er ikke en tur der man setter sin beste kilometer for å si det sånn! Siden jeg for en gangs skyld kunne løpe uten å ta hensyn til grusom varme eller vogn vurderte jeg faktisk å løpe en annen runde, slik at jeg kunne løpe litt fort, men det var ikke mange stegene jeg hadde tatt før jeg ristet på hodet av min egen tankegang. Herregud for en følelse! Synes dere jeg er klein hvis jeg sier at jeg begynte å grine? For det gjorde jeg!

..måtte tørke tårene ganske fort da. Synet ble svekket og jeg kunne jo ikke risikere å snuble i en rot eller noe ;-)

Ha en strålende søndag partypeople!

Reunion

I dag har jeg og Kaia fått vært med både Margrethe og Jonas, og søsteren hennes Solveig, og hennes lille Matteo. De tok turen fra Tananger til Okka By, og vi koste oss sammen i flere timer på kafé og lekeplass. Det var kjempekoselig å se de igjen alle 4 og tiden bare fløy i vei. 

Kaia fikk sitt første møte med sandkassen, noe som egentlig er litt ironisk siden hun bor i en stor sandkasse (les:Dubai). Hun digget det i alle fall, så vi har spurt morfar pent om å få sandkasse i hagen :-D

Snaiks!

Sommerferie

Det var altså min intensjon å blogge litt i går for å bryte radiosilencen her inne, men jeg klarte ikke engang å sette mobilen på lading før jeg sloknet. Vi reiste nemlig hjem til Norge i går, og en sånn reise tar på for både store og små! Ian er fortsatt i Dubailand, men heldigvis hadde jeg og Kaia storebror/onkel Ole med oss på reisen. Turen gikk bra, men jeg konkluderte fort med at Kaia krever mer action og mindre søvn nå enn sist vi reiste samme strekning. På Gardis kom selveste Harald Rønneberg bort og snakket med oss, så jeg må jo uansett oppsummere med at turen var en suksess ;-)

Og jeg har faktisk litt sommerferiefølelse nå! Ikke bare fordi vi landet til strålende sol og 25 grader, men fordi dagene før vi reiste hjem var superbusy og jeg hadde nesten litt sånn eksamensnerver. På mandag og tirsdag foreleste jeg nemlig for AFPT sine PT-studenter som tar intensivutdannelse i Dubai as we speak, og det gjør jo alltid litt med nervene mine. Jeg foreleser helt enkelt for sjeldent til at jeg klarer å ta sånne ting med en klype salt, men nytt i år var at jeg i tillegg var nervøs for Ian og Kaia som skulle være alene to hele dager- for aller første gang! Det er jo ingen tvil om at det er noe vi alle 3 hadde ekstremt godt av, men jeg er jo selverklært hønemor da. Heldigvis gikk det superbra første dagen, så dagen etter var hu mor mye mer avslappet. Når det er sagt, herreguuuud så godt det var å komme hjem til Kaia etter så mange timer fra henne :-D

Forelesningen gikk forresten også bra, og jeg er søren men dritheldig som får lov til å gjøre det! Jeg satte ekstra stor pris på å bli spurt i år siden fokuset mitt ikke akkuratt har vært å bli en bedre ernæringsforeleser det siste året! Og selv om det faktum også bidro til at jeg følte meg ekstra nervøs, føltes det desto bedre da det var over.

Sånn! Da har jeg fått trimmet bloggefingrene litt, og håper virkelig jeg får trimmet resten av kroppen i dag også. Jeg har ikke trent siden søndag, og jeg har en uskrevet regel om at jeg aldri lar det gå mer enn 3 dager uten trening. Dessuten har jeg dritlyst til å trene! Og så må jeg jo vaske håret ;-)

Snaiks!

Fordi jeg måtte vaske håret

Jeg vet jeg har sagt det før, men det føles altså som tidenes waste å vaske håret dersom jeg ikke har trent først. Håret mitt var skittent, og det måtte vaskes fordi jeg skal forelese for den fine gjengen fra AFPT i morgen, så dermed ble det intervaller på meg i kveld.

Jeg hadde ingen høye forventninger til at det verken skulle føles eller gå bra, men det gjorde det faktisk! Og det til tross for at jeg var superkvalm i går og knapt spiste noe hele dagen. Kanskje det var nesten 10 timer søvn (ikke sammenhengende, men likevel!) som gjorde susen. Jeg sovnet nemlig med Kaia i går, med upussede tenner og maskaraen forsatt på, og det var så sinnsykt digg! Så, 16 stk 30/30 intervaller ble det altså, og håret er i skrivende stund rent ;-)

Nå skal jeg bare få ut fingen til å føne det også, og så er vi nesten i mål. Altså, HVORFOR er hårvask så sinnsykt tiltak?Er det bare meg?

..herregud, her driver folk å kjører på mennesker med vilje, og jeg klager på at jeg må vaske håret. Hva er det som skjer med verden? Vær så snill å ha meg unnskyldt. Jeg er trist fordi mamma og pappa har dratt fra Dubai, og stresset for forelesningen i morgen. Jeg vet knapt hva jeg skriver. 

Sorry og god natt.

Sunn Fornuft

I dag postet jeg en video av en liten treningsøkt jeg gjorde mens vi var på stranda på Instagram. Med konkret informasjon om hvor mange repetisjoner jeg gjorde og hvor mange runder. I bare bikini. Så når jeg nå skal sette meg ned å skrive litt om Sunn Fornuft Plakaten, ett kjempebra initiativ for bloggere i kampen mot spiseforstyrrelser, føler jeg meg litt sånn der #fail.

Sunn Fornuft Plakaten er rekke retningslinjer utarbeidet for bevisstgjøre bloggere om hva slags påvirkningskraft de har på unge jenter (og gutter!) når det kommer til kroppsbilde og idealer. For litt siden ble jeg spurt om å være med på prosjektet, og jeg sa selvsagt ja. Over 60 bloggere er med og «står sammen mot spiseforstyrrelser».

Flere av punktene følger jeg allerede, det er liksom helt naturlig for meg å ikke redigere bildene mine når jeg ikke vet hvordan man gjør det en gang, mens noen av punktene traff meg litt mer. Og så er det noen punkter som jeg kanskje ikke kommer til å følge en gang.

Jeg har f.eks aldri hatt noe i mot å svare på hvor mye jeg veier og hvor høy jeg er og sånn. Jeg har nok tenkt at personen har spurt for å se om jeg «tørr» å svare, og det gjør meg absolutt ingenting å fortelle hvor mye jeg veier. Det er jo bare ett tall. Men så er det jo akkurat det, at for mange er det så mye mer enn ett tall dessverre, og man sammenligner seg med andre og så blir alt bare feil. Så kanskje jeg skal bli litt mer forsiktig med å dele sånt..?

Punktet som handler om å fokusere på treningsglede fremfor hvor langt man løper og hvor mange repetisjoner man tar vet jeg at jeg ikke kommer til å klare å følge. Jeg har skrevet en ganske så detaljert treningsdagbok like lenge som denne bloggen har eksistert omtrent, så å endre på det ville gjort vondt i sjelen (les: OCD’en min). Jeg kunne jo strengt tatt ha skrevet treningslogg uten å nevne belastning og sånt, men det er bare det at det er så sinnsykt motiverende for meg selv å se at det faktisk blir litt fremgang av all denne treningen min, at jeg vet jeg ikke klarer å la være. Så jeg håper at jeg klarer å få gjennom nok treningsglede likevel, selv om jeg kanskje deler litt for mye detaljer om øktene mine.

Jeg gjør nok også mye feil når det gjelder å vise frem kroppen min (ref: treningsvideo i bare bikini, pluss en haug andre lettkledde #shamelesselfies), og man kan jo virkelig stille seg spørsmålet om hvor grensa går mellom å øke kroppspress, og å være stolt av kroppen sin liksom. Kanskje det ikke er en grense egentlig, men handler om personen som ser?

IMG_9638

 

Ikke vet jeg, for dette er kompliserte greier. Men jeg skal i alle fall gjøre mitt beste for å vise sunn fornuft.

PS! Det er forresten alt annet enn sunn fornuft å trene på stranda i 140 varmegrader, bikini eller ei, men hva ellers skal man gjøre når det er skyer (!?) i Dubai liksom?