Gi oss idag vårt daglige brød . . . eller?

Dette innlegget er like mye for min egen del som for dere. Jeg har nemlig spist en del brød i det siste. Når mamma og pappa var på besøk nettopp (hei verdens snilleste mamma! . . . hun sa jeg måtte hilse til henne på bloggen) spiste vi på en del ulike buffeter. Og det er nesten tragisk, for med all den fine maten å velge mellom, var det brødet jeg koste meg mest med! Snakk om å ville ha det man ikke kan få :-D jaja, shit happens.

Så her kommer 7 grunner til hvorfor jeg (iallefall til vanlig) prøver å unngå korn:

1. Gluten
Gluten kan du lese mer om her, men kort sagt er det et protein som finnes i korn (de fleste, ikke alle). Gluten skaper trøbbel for de med cøliaki, men mange (uten selv å vite det) er glutenintolerante eller glutensensitive. Gluten kan skade innsiden av tarmene, hvilket kan føre til lekk tarm eller «leaky gut». Dette er ikke bra for da kan skadelige og ufordøyde stoffer komme inn i blodbanen. Ukult.

Symptomer og tilstander som assosieres med gluten er: IBS, oppblåsthet, forstoppelse, diarré, psoriasis, eksem, akne, depresjon, ADHD, autisme, angst, hodepine, migrene, insomnia og dårlig søvn, infertilitet, konsentrasjonsvansker, jernmangel, vektproblem, muskelsmerte, leddsmerter, osteoporose etc. The list goes on people!

MEN, dette er tilstander som assosieres med gluten. Jeg mener ikke at man får ADHD bare fordi man tar seg en brødskive!

2. Fytater
Fytater er antinutrienter (stoffer som forstyrrer absorpsjonen av næringsstoffer) som kun finnes i plantebasert mat, og korn inneholder høye andeler. F.eks har havregryn 943 mg/100 g mens f.eks brokkoli har mindre enn 18 mg/100g. Problemet fytatene er at de binder seg til de dyrebare og viktige mineralene du spiser, som kalsium, jern, magnesium og zink, og gjør at du ikke klarer å absorbere dem ordentlig.

3. Lektiner
Lektiner er en annen type antinutrienter. Slik som dyr (i en vakker verden) har muligheten til å løpe fra oss før vi fanger, dreper og spiser dem, har planter også ulike måter å forsvare seg på. Lektiner er blant disse forsvarsmekanismene, og måten det skaper trøbbel for oss på er gjennom å irritere fordøyelsessystemet. Noen mennesker reagerer med diarré, kvalme, oppstøt eller oppkast når de spise mat som inneholder lektiner. Lektiner kan også påvirke gjennomtrengeligheten til tarmen (leaky gut) slik som gluten.

Visse lektiner kan til og med trigge autoimmune reaksjoner, som betyr at kroppen begynner å angripe sine egne organer og vev. Jaiks! Det høres kanskje skumlere ut enn det er, men det kan altså forverre autoimmune sykdommer som hypotyreose og revmatoid artritt.

4. Dårlig næringsdensitet
Sammenlignet med grønnsaker kommer brød ganske dårlig ut når det gjelder innhold av vitaminer og mineraler. Selv om korn inneholder bra mineraler som jern og magnesium er biotilgjengeligheten dårlig. Med andre ord klarer vi ikke ta opp alle mineralene.

Korn inneholder også høye andeler omega-6, og ett høyt inntak av brød kan dermed forverre en allerede dårlig omega-6 til omega-3 ratio. For mye omega-6 i forhold til omega-3 assosieres nemlig med inflammasjon, og inflammasjon er roten til mange av dagens kroniske sykdommer, f.eks hjerte- og karsykdommer.

5. Høyt innehold av karbohydrater
Jeg er ikke redd for karbohydrater, men prøver likevel å redusere inntaket da jeg føler det gir meg bedre apetittkontroll. Karbohydrater gjør jo også at insulin utsondres, og dette hormonet hemmer fettforbrenning. Det liker jeg ikke.

Igjen, en brødskive gjør meg jo ikke insulinresistent, men dette hormonet spiller så stor rolle at jeg må likevel ha det med på listen.

6. Apetittregulering
Det sies at korn, spesiellt raffinerte korn, stimulerer apetitten (kanskje det er derfor vi alltid serveres brød på resturanter??) ved å forstyrre balansen mellom metthet- og sulthormoner (leptin, grehlin, PYY og CCK).

Om dette er sant tør ikke jeg svare på, det eneste jeg vet er at om jeg spiser brød kan jeg spise MYE! Jeg blir jo aldri mett, og jeg trives best når jeg er mett.

7. Avhengighet
Korn inneholder opioid peptider, som kan skape en følelse av avhengighet. Selv om effekten antagelig er veldig mild, tenker jeg at dette kan være noe av årsaken til at noen mennesker absolutt ikke kan se for seg ett liv uten brød, pasta eller kaker.

end of a love story?

For meg er punkt 6 absolutt det viktigste. Når jeg spiser brød er det som at det ikke finnes bunn i meg. Det gjør jo selvfølgelig ikke noe om dette skjer en gang iblant, men skulle jeg spist brød hver dag ville jeg nok merket det på vekten.

Men altså, det er jo ikke dermed sagt at dette gjelder for alle som spiser brød! Jeg har venner som spiser brød hver dag uten å bli triste, syke eller overvektige av den grunn. Og det finnes jo alltid 2 sider av en sak. Hvis hele verden skulle slutte å spise korn hadde det jo ikke vært mat nok til å mette alle mager! Så, spiser du brød og trives med det, do it! Jeg er like glad i deg for det om!

Snaiks!

 

What the fuzz is all about

Helt siden vi kom til Dubai har jeg hørt om lean-95. Her om dagen kom Ian hjem med en boks (han er den sunne av oss for de av dere som forsatt ikke har fått med dere det), så endelig skal jeg få vite what the fuzz is all about.

Lean-95 er et helt naturlig proteinpulver uten kunstige eller skadelige tilsetningsstoffer, konserveringsmidler, kjemikalier eller syntetiske stoffer. En porsjon inneholder 95 kalorier (derav navnet), men kanskje viktigere; det inneholder grønnsakspulver (. . . derav den grønne fargen). Grønnsakspulveret gjør at næringsverdien er helt fantastisk, og det er nok mye av grunnen til at proteinpulveret er så populært. I tillegg er det basert på ris- og erteprotein, slik at også de som vil unngå melkeprotein bruke det.

Selv om andelen protein er litt lavere enn vanlig i proteinpulver, får man så mye mer på kjøpet, at det kan jeg godkjenne ;-) Som dere ser på bildet over inneholder en porsjon f.eks 20% av anbefalt inntak av jern, det gjør ikke vanlige proteinpulver!

Bare en liiiiiiiiiiten detalj: smaken

Er det lov å si at det ikke smakte godt i det hele tatt? Eller, det smakte jo ikke direkte vondt, det er nok bare jeg som har blitt bittelitt bortskjemt på matfronten i det siste. Jeg spiser jo utelukkende ting jeg synes smaker godt, og dette smakte litt for mye akvarium til at smaksløkene mine var hæppi.

Men, jeg kan jo ikke komme bort fra at det er bra i teorien, så jeg skal nok få det i meg. Jeg har jo allerede funnet ut at å blande det med kokosvann hjelper i massevis ;-)

20120726-172001.jpg20120726-172137.jpg

Litt skeptisk, men SKÅL!

Later ;-)

Frøken

Idag skal jeg snakke hull i hodene på 30 (pluss/minus) sultne PT-studenter om ernæringens ABC. Har ennå ikke bestemt meg for om jeg skal være en streng eller snill frøken, jeg får vel se an gruppen ;-)

AFPT har jo som nevnt tidligere lagt en av intensitvutdannelsene til PT til Dubai i år, så nå er det en haug med norske (..og en og annen svenske) kommende PT’er i Dubai.  Og i hele 8 timer skal de få høre på mitt mas. Imorgen blir det same procedure! Jaiks! Jeg lyver om jeg sier at jeg ikke er nervøs, men jeg har allerede truffet gruppen og de ser jo ganske snille ut, så jeg håper det går bra!

Wish me luck!

Later :-)

Men hva med kalsiumet?

Uten å ta meg tid til (les: gidde) å kontrollere med pålitelige kilder tør jeg påstå at det drikkes mye melk i Norge. Likevel ligger Norge (sammen med de andre nordiske landene) på verdenstoppen når det gjelder forekomst av benskjørhet/osteoporose.

Med årene reduseres benmassen, og kommer benmassen under ett visst nivå defineres det som osteoporose. Da er benmassen ekstra porøs hvilket øker faren for brudd. Ikke kult.

Både gener, høyde, lav vekt, fysisk inaktivitet og røyking er faktorer som kan påvirke benmassestatusen. Og selvfølgelig hvor mye kalsium man får gjennom maten man spiser. Kalsium finnes det jo som de fleste vet mye av i melkeprodukter. Hva skjer da om man velger å kutte ut melkeprodukter fra kostholdet (f.eks pga intoleranse eller at man følger en viss diett- Paleo)?

Greia er at vi må se på the big picture folkens! Benhelsen avhenger nemlig ikke bare kalsiuminntaket, men av kalsiumbalansen. Dvs kalsium-inntak minus kalsium-utskillelse.

Kalsiumutskillelsen henger sammen med syre-basebalansen i kroppen. Alt vi spiser «tolkes» nemlig som syre eller som base. Her er det viktig å ikke la seg lure. Spiser man f.eks sitron skulle man jo tro at den forsuret pH-statusen i kroppen, men faktisk er sitron en basisk frukt. Brød, ost og kjøtt derimot er eksempeler på matvarer som er syredannende. Når vi spiser slik mat brukes kalsiumet som er lagret i skjellettet som buffert for å normalisere pH-statusen, og skilles deretter ut gjennom urinen. Not good.

Hva gjør man for å forbedre kalsiumstatusen spør du da? Da krakken bortåt glaset så sett vi øss å ser sier jeg da:

  • slutt å drikk brus. Brus øker fosfatnivået i blodet, hvilket fører til mer utskillelse av lagret kalsium samt hindret absorpsjon av nytt kalsium
  • få i deg tilstrekkelig med D-vitamin. Kalsium absorberes og brukes kun når det finnes nok D-vitamin i systemet. Det er desverre vanlig å ikke få i seg nok D-vitamin gjennom kosten, og solens fravær mesteparten av året hjelper ikke akkurat på D-vitamin statusen. Tilskudd av D-vitamin bør derfor vurderes
  • spis mye grønnsaker, spesielt spinat, brokkoli og andre mørkegrønne bladgrønnsaker. De både inneholder en god del kalsium og er basedannende
  • go nuts! Mandler og paranøtter inneholder 264 mg respektive 170 mg kalsium per 100 g. Anbefalt inntak av kalsium er 800 mg/dag
  • dersom man kutter ut melkeprodukter som følge av et paleolitisk kosthold, kutter man som regel også ned på kornprodukter (if not, you’re doing it wrong!). Dermed består maten av mindre phytater og andre antinutrienter som binder kalsium og hindrer absorpsjon. Altså, selv om man spiser mindre kalsium, vil man absorbere mer av det kalsiumet som faktisk fins i det man spiser
  • spis mindre karbohydrater/tenk på den glykemiske loaden i måltidene dine. Høye nivåer av insulin i blodet er også med på å skille ut kalsium via urinen

Nuff said, I’m signing out
Peace!

TRENINGSDAGBOK UKE 29

Mandag 16. juli
Fitness challenge WOD:
500 m ro
30 benkpress m/2 x 5 kg hantler
30 knebøy
30 sit up
30 skulderpress m/2 x 5 kg hantler
10 x 10 m shuttle run
30 benkpress m/2 x 5 kg hantler
30 knebøy
30 sit up
30 skulderpress m/2 x 5 kg hantler
10 x 10 m shuttle run
30 benkpress m/2 x 5 kg hantler
30 knebøy
30 sit up
30 skulderpress m/2 x 5 kg hantler
10 x 10 m shuttle run

12.54 min — ca 80 sek raskere enn sist..

Tirsdag 17. juli
Treningsfri

Onsdag 18. juli
Overkroppssirkel, 3 runder av:
10 stående skulderpress m/hantler
10 hantelpress i skråbenk
10 chins
10 dips
10 foroverlent ro m/hantler

10 stk 45/15 intervaller, 2 % stign, 15-17 km/t
(ff)

Torsdag 19. juli
A1: 3 x 10 markløft @ 90 kg
A2: 3 x 8-10 sittende press @ 27 kg
B1: 3 x 8 front utfall @ 45 kg
B2: 3 x 8 1-arm KB press @ 12 kg

Fredag 20. juli
Treningsfri

Lørdag 21. juli
5 x 5 Knebøy @ 75 kg
3 x 8 Bulgarsk splitt @ 50 kg
3 x 10 OHS @ 40-45 kg
2 x 10 pistols/1-beins knebøy
(ff)

Søndag 22. juli
Treningsfri